Public Debate

@article{RN52180,

title = {In defense of deference: International human rights as standards of review},

author = {Andreas Follesdal},

doi = {10.1111/josp.12449},

year  = {2023},

date = {2023-01-01},

journal = {Journal of Social Philosophy},

volume = {54},

number = {4},

pages = {526-547},

abstract = {Member states of the Council of Europe subject themselves to judicial human rights review by the European Court of Human Rights. That Court in turn defers sometimes to the judgments of domestic courts about compliance, granting them a margin of discretion, more so when it sees a European consensus. This complex practice can be justified based on arguments about comparative epistemic expertise, respect for democratic decision making, and the need to avoid undue judicial discretion – juristocracy. While this account supports the general practice, it points to certain weaknesses and areas of improvement: the rules to nominate and elect judges and members of the Registry of the Court, the doctrine of the margin of appreciation, and the rationales for a European consensus.},

keywords = {European Consensus, European Court of Human Rights, Human Rights, Margin of Appreciation},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50996,

title = {Copenhagen - much ado about little?},

author = {Andreas Follesdal and Geir Ulfstein},

url = {https://www.ejiltalk.org/copenhagen-much-ado-about-little/},

year  = {2018},

date = {2018-01-01},

journal = {EJIL talk},

number = {April 14, 2018},

abstract = {The Ministers of the Council of Europe adopted the ‘Copenhagen Declaration’ Friday April 13 concerning the perpetual reform of the European Human Rights System. ... On the face of it not much is new in the Declaration. It is still interesting, not least for what the Ministers agreed not to include from the draft circulated by the hosts April 5. The Danish draft urged states to reign in the Court by a dramatic extension of the ‘margin of appreciation,’ and by more control through political ‘dialogue.’ The robust rejection of these proposals also show us how the Court is independent yet accountable, to states committed both to protect human rights in Europe, and to complex conceptions of sovereignty and subsidiarity.},

keywords = {debate, Human Rights, Margin of Appreciation},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50938,

title = {The Draft Copenhagen Declaration: Whose Responsibility and Dialogue?},

author = {Andreas Follesdal and Geir Ulfstein},

url = {https://www.ejiltalk.org/the-draft-copenhagen-declaration-whose-responsibility-and-dialogue/},

year  = {2018},

date = {2018-01-01},

journal = {EJIL talk},

abstract = {The Danish Chairmanship of the Council of Europe has proposed a new installation to the reform saga of the European Court of Human Rights (ECtHR). Their recipes sound innocuous: no one can be against ‘sharing responsibility’ for human rights protection, or for improved ‘dialogue’ between the Court and states. 

Many fear that in the Danish details, sovereignty will trump human rights protection. Broader trends and issues in the shadows of subsidiarity merit further attention, lest shared responsibility morphs into no one’s responsibility, and the discursive dialogue turns Melian, allowing state executives to do as they can and leave the Court to judge as it must....},

keywords = {debate, European Court of Human Rights, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50959,

title = {... og forøvrig bør EMD nedlegges?},

author = {Andreas Føllesdal and Geir Ulfstein},

url = {http:www.follesdal.net/doc/Follesdal-2018-Ulfstein-Andersen-nedlegg-emd-kk.pdf},

doi = {https://dagens.klassekampen.no/2018-03-09/debatt-og-for-ovrig-bor-emd-nedlegges},

year  = {2018},

date = {2018-01-01},

journal = {Klassekampen},

abstract = {Professor Mads Bryde Andersen forsvarer utkastet til København-erklæring om den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)... Men han ser ut til å mene at EMD bør nedlegges: Den pirker unødig på ‘snille’ land som Danmark som ikke trenger den, og den har ingen virkning i ‘slemme’ land uansett. Vi er uenige på begge punkter. København-erklæringen burde isteden svare på EMDs hovedutfordringer: Enkelte stater er ansvarlige for omfattende brudd på sentrale menneskerettigheter, og populistiske bevegelser angriper demokratiet og rettsstatsprinsipper, nasjonalt og internasjonalt.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50960,

title = {Om vi skrev menneskerettighetene i dag},

author = {Andreas Føllesdal and Geir Ulfstein},

url = {https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20005018/12-03-2018#t=57m7s},

year  = {2018},

date = {2018-01-01},

journal = {Studio 2 - P2},

abstract = {...Dersom vi skulle skrive menneskerettighetene på nytt nå – hvordan ville de sett ut?...},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50850,

title = {Islamske stater har også godtatt at menneskerettighetene er universelle},

author = {Andreas Føllesdal and Geir Ulfstein},

url = {https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/BJJ6mQ/Kort-sagt_-onsdag-29-november},

year  = {2017},

date = {2017-01-01},

journal = {Aftenposten - kort sagt},

number = {29. november},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN50758,

title = {Truer menneskerettighetene demokratiet?},

author = {Andreas Føllesdal and Geir Ulfstein},

url = {follesdal.net/doc/Follesdal-2017-Ulfstein-EMD-inflasjon.pdf},

doi = {https://www.dn.no/meninger/2017/07/12/2047/Innlegg/truer-menneskerettighetene-demokratiet},

year  = {2017},

date = {2017-01-01},

journal = {Dagens næringsliv},

abstract = {Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skaper ikke inflasjon av menneskerettigheter. Professor Ole Gjems-Onstads kritikk av menneskerettighetsdomstolen er dels skivebom, dels for sneversynt, og dels tuftet på et for magert demokratiideal...},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN51008,

title = {Making Sovereign Finance and Human Rights work},

author = {Andreas Follesdal},

url = {https://podcasts.ox.ac.uk/making-sovereign-finance-and-human-rights-work},

year  = {2015},

date = {2015-01-01},

journal = {Politics and International Relations - University of Oxford Podcasts},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN49552,

title = {Prinsipper og ånd - Grunnlovens og Saugstads},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://morgenbladet.no/debatt/2013/prinsipper_og_and_grunnlovens_og_saugstads},

year  = {2013},

date = {2013-01-01},

journal = {Morgenbladet},

number = {15. februar},

abstract = {Professor Saugstad har før hevdet at «velferdsmenneskerettigheter» – til utdannelse, helsetjenester og så videre – ikke er ekte menneskerettigheter....Heller enn bare å lete etter Grunnlovens «prinsipper og ånd» hos mennene på Eidsvoll må vi simpelthen ut og argumentere i åpent lende: For eller imot en bestemt forståelse av hva menneskerettigheter er, hvilke de er, og hvem som har dem. Hva mener Saugstad om statsborgerskapet og «folkesuverenitetsprinsippet» som gjør at politiske flyktninger eller skattebetalende utlendinger ikke bør få helsetjenester, utdanning for sine barn, eller stemmerett i lokalvalg i Norge?},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN49320,

title = {Ustyrlig folkestyre},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.h-a.no/Meninger/tabid/93/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=161968},

year  = {2012},

date = {2012-01-01},

journal = {NTB, bl.a. Hamar Arbeiderblad},

number = {10. mai},

abstract = {medier og akademikere [må] gjøre jobben sin, lyder innspillet fra filosofiprofessor Andreas Føllesdal ved Norsk senter for menneskerettigheter. 

De må hjelpe velgerne med å skille skitt og kanel, finne ut hva som er troverdige alternativer. Akademikere og medier må også fortelle velgerne hva de må ofre for å komme på fote igjen. 

Dette er politikk som er for viktig til å overlate til politikerne alene, ifølge Føllesdal.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN49030,

title = {Tvilsomt utspill fra Saugstad},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://morgenbladet.no/debatt/2011/tvilsomt_utspill_fra_saugstad},

year  = {2011},

date = {2011-01-01},

journal = {Morgenbladet},

number = {11. mars},

abstract = {Professor Jens Saugstad .... avviser ... at «positive velferdsrettigheter» er ordentlige menneskerettigheter. Dette er rettigheter til goder andre må bidra til å skaffe, som mat, helsetjenester og utdannelse.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN49036,

title = {Utfordringer for naturretten (til Saugstad)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110325/ODEBATT/703259993},

year  = {2011},

date = {2011-01-01},

journal = {Morgenbladet},

number = {25. mars},

abstract = {Er sosiale og økonomiske rettigheter menneskerettigheter? Professor Jens Saugstad ønsker å sette velferdsrettighetene i FNs menneskerettighetserklæring på tiltalebenken ... Minst fire spørsmål forblir ubesvart, slik jeg ser det:..},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48718,

title = {On Federalism, Ethnicity and Human Rights in Nepal},

author = {Andreas Follesdal},

url = {http://www.nepalnews.com/archive/2008/others/guestcolumn/nov/guest_columns_06.php},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Nepalnews.com},

keywords = {debate, federalism, Human Rights, Nepal, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48613,

title = {Vestlig tankegods? om Kina og menneskerettigheter},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/29/533914.html},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Dagbladet},

number = {29. april},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48090,

title = {Hva nå, KRL (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Fri Tanke - Medlemsavis for Human-etisk forbund},

number = {3},

pages = {8-},

abstract = {Andreas Føllesdal ved Norsk senter for menneskerettigheter mener prosessen rundt faget til nå har skapt såpass mange sår at om ikke faget skal skapes på nytt, bør det i alle fall drøftes fra bunnen av. Helst av en gruppe som i mindre grad har hatt med forløperen å gjøre.... 

At faget har dårlige fritaksrettigheter har alltid vært en av de største innvendingene mot det. Det har alltid vært muligheter til å få fritak fra aktivitiiter som kan føles som religions utøvelse, men det har i praksis vært vanskelig å gjennomføre. 

 Føllesdal mener derimot fritakreglenes eksistens er en indirekte innrømmelse av at faget egentlig er et kristendomsfag. 

 - Det er grunn til å tro at KRL-faget ikke bare har som virkning å prege elevene til kristen tro, men at dette også er et tilsiktet formål med faget. At slike momenter som utløser fritak er tatt inn i læreplanen, må skyldes at formålet å prege til kristen tro veier tyngre enn ønsket om en felles møteplass for å diskutere tros- og livssynsspørsmål , konstaterer filosofen.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN47180,

title = {Til urnene med Down-syndrom [intervju]},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/07/26/507231.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Magasinet/Dagbladet},

abstract = {.... – DOWN-SYNDROM og mange andre psykiske handikap kommer i grader, og mange – men ikke alle – mennesker med slike handikap har de egenskapene som trengs for å fungere som likeverdig borger på den politiske arena, tror professor Andreas Føllesdal ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. 

Han mener evnen til å ta inn over seg andres ve og vel, ha forventninger til livet og hverandre, evne og vilje til å adlyde landets legitime lover samt evne til formulere sine ønsker og betenkeligheter, er grunnleggende egenskaper som trengs for å fatte bevisste politiske beslutninger. 

– Mange av oss vil også i løpet av livet ha perioder eller episoder der vi 

mangler disse mentale evnene, for eksempel når vi er barn. Noen betenkeligheter med at mennesker med store psykiske handikap har stemmerett kan derfor likne betenkeligheter om at barn skal ha stemmerett, mener Føllesdal, som også er forskningsdirektør ved Norsk senter for menneskerettigheter....},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46280,

title = {Truer menneskerettighetene det legitime folkestyret? Erfaringene fra 1956},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-jesuitterparagrafen.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Klassekampen},

keywords = {debate, Human Rights, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46470,

title = {Svekket selvråderett? (Kronikk)},

author = {Andreas Føllesdal and Ragnar Nordeide},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/07/505673.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {Norge tapte nylig to saker som berører grunnverdier i det norske samfunnet...EFTA-domstolen fant at Norges praktisering av hjemfallsretten var i strid med EØS-avtalen. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslo at KRL-faget slik det ble praktisert krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)... 

Hva betyr så slike avgjørelser for den nasjonale selvråderetten? ... 

Den norske kritikken om at internasjonale menneskerettigheter «forvitrer folkestyret» har ofte oversett det rettslige grunnlaget for forpliktelsene i EMK, hvilken rolle EMD er ment å inneha fra statenes side, og hvordan EMD i det store og hele forstår og utøver sin rolle. ... 

EMDs praksis og tolkningsprinsipper må forstås ut fra denne målsettingen å sikre en effektiv beskyttelse av enkeltindividet og ut fra utfordringen om å respektere mangfold. ... 

Det er ingen tvil om at Domstolens dynamiske tolkning har gått langt utover det konvensjonsforfatterne hadde i tankene. Dette reiser grunnleggende spørsmål ved EMDs legitimitet. Metoden er ikke fri for risikoer... 

En dom i EMD behøver i alle fall slett ikke føre til at politisk og demokratisk strid forvitrer. Tvert imot kan den stimulere til fornyet debatt om hva slags lover man bør vedta. I slike debatter har EMD bidratt til å endre maktfordelingen, til gunst for en tidligere tapende part. ... 

Videre må vi ha klart for oss hvilke krav disse konvensjonene legger på Norge, og kan forventes å legge på Norge i framtida. Disse spørsmålene er viktig å besvare for å vurdere om Norge og andre land bør fortsette å ratifisere nye menneskerettighetskonvensjoner og gi noen rettigheter forrang over våre andre lover. Det vi må sammenlikne med er selvsagt hvordan den norske befolkning vil klare seg uten. Men også hvordan en verdensorden uten slik overstatlig prøvingsrett vil arte seg...},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN45510,

title = {De vil redde Saddam - kommentar},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Adresseavisa 11. november},

abstract = {Fra Oslo kommenterer professor i politisk filosofi ved Norsk senter for menneskerettigheter, Andreas Føllesdal, praksisen med dødsstraff. Han skiller mellom det å ta liv av mennesker i krig og det å ta livet av noen ved henrettelse. - I krig er det liv mot liv. Alternativet er å utslette seg selv. Det er ikke tilfellet ved henrettelser. Det finnes fengsler som kan beskytte samfunnet mot spesielt farlige personer. Han kan samtidig forstå at mennesker tenker hevn når spesielt bestialske forbrytelser er begått, særlig mot forsvarsløse barn. - Rettssystemet er ikke treffsikkert. Uskyldige kan bli dømt til døden. I USA er det også en bekymring at fattige har dårligere rettssikkerhet enn personer med penger, sier Føllesdal. Professoren påpeker at et justismord, hvor uskyldige blir sittende i fengsel i 20 år, også er en skjebne de færreste ville være forunt.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44270,

title = {Om bordbønn i den offentlige skole},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {VG},

abstract = {Professor Andreas Føllesdal mener Staten presser kristendom på uvitende barn gjennom bordbønn i timene. Føllesdal er professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. 

- Jeg kan ikke se at bordbønn i den offentlige skole har noen annen hensikt enn å prege barn til å få bestemte religiøse oppfatninger, sier han. 

Professoren frykter at et lite barn raskt kan tro at det er noe galt med seg selv eller foreldrene, dersom resten av klassen synger bordbønn. 

- Du kan raskt føle deg utenfor. Denne ekskluderingstanken bekymrer meg. Hva salgs signaler gir der det dessuten når det synges bordbønn i en klasse der flere livssyn er representert? spør Føllesdal. 

Han presiserer at mange finner det verdifullt å synge for maten, men at det ikke er skolenes oppgave å stå for en slik opplæring.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40380,

title = {Religion og menneskerettigheter - kronikk},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/01/15/388451.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {I Norge er statskirkeordningen på dagsorden, og EUs grunnlovskonvent diskuterte om kristendommen skulle nevnes - og hvordan. Vår hjemlige debatt har mye å hente fra en etterrettelig og grundig refleksjon om Europas og EUs erfaringer med religion, toleranse og menneskerettigheter. 

Ingen toneangivende grupper i EUs grunnlovskonvent hevdet at EU skulle bekjenne seg til kristendommen, slik noen påstår. De viktige spørsmålene var andre og mye vanskeligere: ... 

Grunnloven i EU, og i Norge, må være forenelig med en lang rekke livsanskuelser. ... 

Det krever mer forståelse for ikke-kristne og deres frykt for overgrep enn vi finner i kristendemokratenes forslag. Det gjaldt tross alt en grunnlovsparagraf om EUs verdier, en paragraf ingen medlemsstat får bryte. ...Det felles verdigrunnlaget må også utvise mer respekt for troende europeere enn det enkelte religionskritiske krefter utviser, i og utenfor EUs grunnlovskonvent. ... 

At religionene står i grunnleggende konflikt med menneskerettighetene er en fordom som fusker med fakta. ... 

Verken EU eller Norge kan unngå debatt om menneskeverdets grunnlag og det gode liv. Isteden må vi finne og skape en felles normativ plattform for forsvarlig bruk av statsmakt. Den må være presis nok for kritisk drøfting og demokratisk styring. Og mange helst alle borgere med rimelige livssyn må ha god grunn til å si seg enig. 

Vi må derfor drøfte forholdet mellom religion, menneskerettigheter og grunnlov med omhu i Norge så vel som i EU. Religioner har hatt stor innflytelse. Det er ikke nok til at de fortjener plass i grunnlovsparagrafer som skal styre oss alle. Men avslaget skyldes ikke en påstått grunnleggende historisk konflikt mellom all religion på den ene side, og respekt for menneskeverd og menneskerettigheter på den andre. Slikt er vitenskapelig uetterrettelig, teoretisk forkludrende, og skaper berettiget motvilje og mistillit blant mennesker av ulike livsoppfatninger. Norges og Europas grunnlov og fremtid fortjener bedre enn som så.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41640,

title = {Sjokoladehandel som politisk handling},

author = {Andreas Føllesdal and Michelle Micheletti},

url = {Doc/kro-sjokolade.rtf},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {... Bør markedsplassen brukes for politiske målsettinger som menneskerettigheter, dyrevelferd og bærekraftig miljø? Når kan slikt politisk forbruk forandre verden? - til det bedre? Mange organisasjoner oppfordrer til ’konstruktiv dialog’ med næringslivet, eller til ’buycott’ - kjøp av sertifiserte produkter. Virker dialogene? Er buycott noe annet enn boikottens bakside? Og ikke minst: hva er mekanismene og betingelsene for suksess? 

Forrige uke møttes en forskergruppe på Voksenåsen for å diskutere nettopp slike spørsmål på en internasjonal konferanse om politisk forbruk, finansiert av Nordisk ministerråd og det svenske Vitenskapsrådet. ... 

...er boikott del av løsningen? Mange forskere og organisasjoner, mer eller mindre uavhengige av bedrifter, frivillige organisasjoner og fagbevegelser, advarer. Og organisasjoner som arbeider for etisk og rettferdig handel vil sjelden støtte boikottoppfordringer. 

En hovedgrunn er at slike aksjoner ofte gjør mer skade enn gagn for de mest sårbare i det globale markedet. ... 

Det som måtte være av fordeler skjer ofte ikke i det korte løp, men i form av bedre standarder og regelverk for global handel. De viktigste positive virkningene av boikottaksjoner inntreffer ikke når de blir brukt, men når de ikke blir brukt. 

Når boikott er en troverdig trussel er det et utfall bedrifter vil gjøre mye for å forhindre. ... 

Stemmeretten kan misbrukes om den ikke brukes informert og ansvarlig. Så også med politisk forbruk. ...},

keywords = {Climate, debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN38180,

title = {EU og menneskerettigheter - når ordet fanger},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/EU-MR.rtf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Samfunnsviter'n},

volume = {9},

number = {1},

pages = {2},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}