Public Debate

@article{RN48830,

title = {Hvorfor telle fagartikler?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091106/ODEBATT/711069999/-1/DEBATT},

year  = {2009},

date = {2009-01-01},

journal = {Morgenbladet},

abstract = {I Morgenbladet 30. oktober kritiserer professor Erik Boye mitt (begrensede) forsvar for et justert tellekantsystem. Jeg mener det er et bedre redskap enn alternativene for én oppgave: når departementet skal fordele en andel av forskningsmidlene mellom forskningsinstitusjoner. ....},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48812,

title = {Hvordan fordele forskningskronene?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091016/ODEBATT/710169961},

year  = {2009},

date = {2009-01-01},

journal = {Morgenbladet},

number = {16. oktober},

abstract = {Professor Nils Roll-Hansen kritiserer i Morgenbladet tellekantsystemet og dets forsvarer Gunnar Sivertsen (25. september). Tellekantsystemet bygger på den vurderingen av vitenskapelig kvalitet som gjøres av fagfeller i gode fagtidsskrifter. Roll-Hansen mener at dette ikke er en treffsikker metode. Han hevder også at ordningen kan gi forskere og institusjonene incentiver som truer forskningens kvalitet. 

Dersom Roll-Hansen har rett, er det likevel ikke nok til å forkaste ordningen. For Roll-Hansen tier om tellekantsystemets fordeler og dets alternativer. Det er derfor misvisende når han hevder at tellekantkritikerne har vært opptatt av dens virkninger, mens Sivertsen kun har vist til gode hensikter.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48759,

title = {Fredsskapande med akademisk samarbeid},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/02/akademisk-samarbeid-er-fredsskapande.html},

year  = {2009},

date = {2009-01-01},

journal = {Uniforum},

pages = {5},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48805,

title = {Avskaff geokratiet},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagsavisen.no/meninger/article440816.ece},

year  = {2009},

date = {2009-01-01},

journal = {Dagsavisen},

number = {21. 9.},

abstract = {En tilsiktet nedprioritering av storbyer og sentrale strøket er resultatet når grisgrendte fylker får uforholdsmessig mye politisk makt på Stortinget. Den nye valgloven kan dermed bidra til å svekke oppslutningen om Stortingets vedtak....},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48613,

title = {Vestlig tankegods? om Kina og menneskerettigheter},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/29/533914.html},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Dagbladet},

number = {29. april},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48649,

title = {Register needed to stop corruption, say experts},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/english/local/article2535792.ece},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Aftenposten.no},

number = {July 11},

abstract = {"Lobbyists are paid by those who hire them to grab attention for their own special causes, at the expense of other solutions and issues. This becomes a dangerous development if it is allowed to go on without the public's knowledge. A lobby register would make things much easier for journalists and academics to discover when particular groups were getting an unfair amount of attention, adds Føllesdal.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48713,

title = {Pengegaver kan hjelpe},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {/Doc/Kro-sosial-entrepren.doc},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48644,

title = {Om lobbyister og demokrati},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Aftenposten.no},

abstract = {- Lobbyregister mot korrupsjon 

aftenposten.no 11.7.2008 

Mener Regjeringen bør snu 

 

Eksperter mener full åpenhet om hvilke lobbyister som forsøker å påvirke statsråder og andre politikere vil styrke demokratiet og hindre korrupsjon. (...) 

 

Tillit. Professor Andreas Føllesdal ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, mener et lobbyregister er viktig for at folk skal ha tillit til det politiske system. 

 

- Lobbyister er betalt for å sette dagsorden på vegne av sine klienter, og har dermed også makt til å definere bort andre temaer og løsninger. Det er en uunngåelig utvikling, men det er fare på ferde hvis dette er skjermet for kritisk innsyn. Et lobbyregister gjør det langt lettere for journalister, forskere og andre å avdekke at noen parter får urimelig mye oppmerksomhet. 

 

Han understreker at et slikt register vil redusere faren for korrupsjon. (...)},

keywords = {debate, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48714,

title = {Om departementets karakterpolitikk - og UiOs},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-A-B-C-UiO.doc},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Uniforum},

pages = {13},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48743,

title = {Den som venter på noe godt, venter forgjeves på Ventelo - En farse i altfor mange akter},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://follesdal.net/ms/Follesdal-2008-Ventelo.htm},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Stat og Styring},

number = {1},

pages = {56-59},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48643,

title = {Demokratisk tenketank},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Uniforum},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48712,

title = {Bredbåndsmontør gikk til feil hus},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/forbruker/pengenedine/article2605932.ece},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48718,

title = {On Federalism, Ethnicity and Human Rights in Nepal},

author = {Andreas Follesdal},

url = {http://www.nepalnews.com/archive/2008/others/guestcolumn/nov/guest_columns_06.php},

year  = {2008},

date = {2008-01-01},

journal = {Nepalnews.com},

keywords = {debate, federalism, Human Rights, Nepal, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46470,

title = {Svekket selvråderett? (Kronikk)},

author = {Andreas Føllesdal and Ragnar Nordeide},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/07/505673.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {Norge tapte nylig to saker som berører grunnverdier i det norske samfunnet...EFTA-domstolen fant at Norges praktisering av hjemfallsretten var i strid med EØS-avtalen. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslo at KRL-faget slik det ble praktisert krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)... 

Hva betyr så slike avgjørelser for den nasjonale selvråderetten? ... 

Den norske kritikken om at internasjonale menneskerettigheter «forvitrer folkestyret» har ofte oversett det rettslige grunnlaget for forpliktelsene i EMK, hvilken rolle EMD er ment å inneha fra statenes side, og hvordan EMD i det store og hele forstår og utøver sin rolle. ... 

EMDs praksis og tolkningsprinsipper må forstås ut fra denne målsettingen å sikre en effektiv beskyttelse av enkeltindividet og ut fra utfordringen om å respektere mangfold. ... 

Det er ingen tvil om at Domstolens dynamiske tolkning har gått langt utover det konvensjonsforfatterne hadde i tankene. Dette reiser grunnleggende spørsmål ved EMDs legitimitet. Metoden er ikke fri for risikoer... 

En dom i EMD behøver i alle fall slett ikke føre til at politisk og demokratisk strid forvitrer. Tvert imot kan den stimulere til fornyet debatt om hva slags lover man bør vedta. I slike debatter har EMD bidratt til å endre maktfordelingen, til gunst for en tidligere tapende part. ... 

Videre må vi ha klart for oss hvilke krav disse konvensjonene legger på Norge, og kan forventes å legge på Norge i framtida. Disse spørsmålene er viktig å besvare for å vurdere om Norge og andre land bør fortsette å ratifisere nye menneskerettighetskonvensjoner og gi noen rettigheter forrang over våre andre lover. Det vi må sammenlikne med er selvsagt hvordan den norske befolkning vil klare seg uten. Men også hvordan en verdensorden uten slik overstatlig prøvingsrett vil arte seg...},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46280,

title = {Truer menneskerettighetene det legitime folkestyret? Erfaringene fra 1956},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-jesuitterparagrafen.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Klassekampen},

keywords = {debate, Human Rights, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN47180,

title = {Til urnene med Down-syndrom [intervju]},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/07/26/507231.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Magasinet/Dagbladet},

abstract = {.... – DOWN-SYNDROM og mange andre psykiske handikap kommer i grader, og mange – men ikke alle – mennesker med slike handikap har de egenskapene som trengs for å fungere som likeverdig borger på den politiske arena, tror professor Andreas Føllesdal ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. 

Han mener evnen til å ta inn over seg andres ve og vel, ha forventninger til livet og hverandre, evne og vilje til å adlyde landets legitime lover samt evne til formulere sine ønsker og betenkeligheter, er grunnleggende egenskaper som trengs for å fatte bevisste politiske beslutninger. 

– Mange av oss vil også i løpet av livet ha perioder eller episoder der vi 

mangler disse mentale evnene, for eksempel når vi er barn. Noen betenkeligheter med at mennesker med store psykiske handikap har stemmerett kan derfor likne betenkeligheter om at barn skal ha stemmerett, mener Føllesdal, som også er forskningsdirektør ved Norsk senter for menneskerettigheter....},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN47640,

title = {- Spiller på enkeltmenns ansvarsfølelse og dårlige samvittighet - om Mannspanelet},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/20/509461.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet.no - Nettdebatt},

abstract = {HVORDAN VIL Mannspanelet tolke sitt mandat, og hvilke virkemidler vil det bruke for å få fram velbegrunnede argumenter og analyser?...En smart strategi kan uansett være å bestrebe en noenlunde vennlig tolkning av de som lar seg lokke ut på den offentlige arena ...mye norsk offentlig debatt og politikk står i fare for å opphøye kjønn til en kategori som overskygger alle individuelle preferanser, verdier og ferdigheter. ... hva Mannspanelet og Bekkemellem mener med menns og kvinners 'ansvar'. ....ministeren mener at kun kvinners innsats er verd å nevne i kampen for likestilling hittil. Men mener Bekkemellem .... at jeg, fordi jeg er mann, har større ansvar for hva andre menn måtte foreta seg av uhumskheter mot kvinner, enn det alle kvinner har..? 

Det er en reell fare for dere ender med å tone ned politikernes ansvar for å ha skapt ordninger med perverse incentiver...«for de fleste par med små barn er det en motsetning mellom deres eventuelle ønske om å dele likt på omsorgen for barnet og hensynet til økonomien.» ... 

For politikere i kamp om velgere er det kanskje vanlig å forenkle, fordreie og lage fiendebilder. Men jeg er ikke overbevist om at dette er lurt dersom hensikten er å forstå, finne forbedringer, og forene oss for å forhindre diskriminering. ... forbedringer krever en svært nyansert forståelse av hvilke roller, muligheter, ansvar og forventninger vi opplever, som menn og kvinner, som medborgere og medmennesker. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46310,

title = {Om EUs reformtraktat},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.nrk.no/programmer/sider/dagsnytt_atten/},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {NRK Dagsnytt 18},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46320,

title = {Kristendom/konvensjoner - svar til Braanen},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-Svar-Braanen-KK-2007.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Klassekampen},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46940,

title = {Ingen hast med EU-utredning - Kommentar til Olaussen om EU},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-Olaussen-2007.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN45900,

title = {Ideen om universitetet (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://wo.uio.no/as/WebObjects/avis.woa/wa/visArtikkel?id=36046&del=uniforum},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Uniforum},

number = {3},

pages = {8-9},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46240,

title = {Hvilken frihet vi må dyrke},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {/Doc/Kro-liberalisme-2007.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Aftenposten},

abstract = {Debatten om Civitas liberalismekronikker i Aftenposten viser tenketankens dagsordensmakt, men også dens evne og vilje til å tåkelegge....},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48140,

title = {Hvem skal få penger?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/16/515162.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet - debatt 16. oktober},

abstract = {Professorene Nils Roll-Hansen og Raino Malnes kritiserer i Dagbladet 2.10 Kunnskapsdepartementets fordelingsordning for noen forskningskroner mellom forskningsinstitusjoner. Fordelingen skjer ut fra de ansattes antall vitenskapelige publikasjoner, vektet etter både format bok eller artikkel og vitenskapelig kvalitet på ’Nivå 1’ eller ’Nivå 2’. Roll-Hansen og Malnes påpeker åpenbare svakheter ved ordningen. Men de sier intet om hvilket alternativ de foretrekker..},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48090,

title = {Hva nå, KRL (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Fri Tanke - Medlemsavis for Human-etisk forbund},

number = {3},

pages = {8-},

abstract = {Andreas Føllesdal ved Norsk senter for menneskerettigheter mener prosessen rundt faget til nå har skapt såpass mange sår at om ikke faget skal skapes på nytt, bør det i alle fall drøftes fra bunnen av. Helst av en gruppe som i mindre grad har hatt med forløperen å gjøre.... 

At faget har dårlige fritaksrettigheter har alltid vært en av de største innvendingene mot det. Det har alltid vært muligheter til å få fritak fra aktivitiiter som kan føles som religions utøvelse, men det har i praksis vært vanskelig å gjennomføre. 

 Føllesdal mener derimot fritakreglenes eksistens er en indirekte innrømmelse av at faget egentlig er et kristendomsfag. 

 - Det er grunn til å tro at KRL-faget ikke bare har som virkning å prege elevene til kristen tro, men at dette også er et tilsiktet formål med faget. At slike momenter som utløser fritak er tatt inn i læreplanen, må skyldes at formålet å prege til kristen tro veier tyngre enn ønsket om en felles møteplass for å diskutere tros- og livssynsspørsmål , konstaterer filosofen.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48000,

title = {Hva gjør vi med valgdeltakelsen?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-partistotte.rtf},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN46300,

title = {Et bærekraftig EU? (Kronikk)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2007/06/22/504233.html},

year  = {2007},

date = {2007-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44720,

title = {Universitetene under press (om den akademiske friheten)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.forskerforbundet.no/templates/Page.aspx?id=17448},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Forskerforum},

number = {4},

abstract = {...Undervisning av høy kvalitet er arbeidsintensiv og skal utføres av et allerede overarbeidet personale – hvor det er økonomiske insentiver både til å yte så mye undervisning som mulig og til å slippe studenter gjennom uten at de har tilstrekkelig kunnskap. Da er det viktig å sikre et institusjonelt motpress for å skjerme og beskytte forskningsfrihet, kommenterer Føllesdal. 

En annen grunn til å sikre den akademiske frihet er ifølge Føllesdal det presset universitetene står overfor for å skaffe finansiering av sine grunnfunksjoner...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44920,

title = {Sett av penger til lokale lønnsforhandlinger},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://folk.uio.no/andreasf/Doc/Kro-lok-forhandlinger.rtf},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Uniforum},

pages = {8},

abstract = {Til Styret ved Universitetet i Oslo, 

I mars i år vedtok dere universitetets nye personalpolitiske plattform. Den fastlegger forventninger og forpliktelser for oss ansatte og ledere – men forplikter også dere. 

En viktig anledning er styremøtet 13. juni når dere skal drøfte 2007-budsjettet. Da kan dere velge å sette av midler for lokale lønnsforhandlinger. Benytt den muligheten! 

Vi er mange som ønsker å bidra til å sette den personalpolitiske plattformen ut i praksis, og dermed gjør universitetet til en ennå mer attraktiv arbeidsplass som innfrir sine faglige mål. Vi er enig med dere i at universitetet trenger en ”målrettet og offensivrekrutteringspolitikk, og ta aktivt i bruk tilgjengelige virkemidler for å rekruttere og beholde attraktiv kompetanse.” Vi er enige i at universitetet må ”belønne prestasjoner og innsats”. 

På tross av bruddet i lønnsforhandlingene antar jeg at det blir lokale forhandlinger til høsten. Vi kan trygt regne med at den potten UiO vil få fra sentralt hold heller ikke i år vil gi tilstrekkelig ressurser for å ivareta de personalpolitiske målsettingene. For å oppnå deres egne mål må dere derfor sette av ekstra midler til den lokale potten. Det vil gi personaldirektøren noe større handlingsrom, så hun slipper å avvise fullt så mange rimelige lønnskrav fra underbetalte medarbeidere som har stått på i årevis for Universitetet i Oslo. Da vil færre medarbeidere fristes til å arkivere den personalpolitiske plattformen under "U" for "Uforpliktende floskler." 

På universitetsstyremøtet 13. juni kan dere vise at dere tar personalpolitikken på alvor og verdsetter de ansattes innsats. Men dere kan selvsagt la være. 

Andreas Føllesdal 

Professor},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN45390,

title = {Gelius svarer ikke},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/01/481453.html},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN45280,

title = {Gelius forkludrer statskirkedebatten},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/11/479380.html},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44730,

title = {Dødshjelp og selvbestemmelse},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/03/462609.html},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {RETTEN TIL Å DØ: Lars Johan Materstvedts kronikk 30.3. om dødshjelp bidrar til å sette viktige dilemmaer på dagsorden. Det er 

kjærkomment etter at «Verdikommisjonen» så grovt insinuerte at man måtte velge: enten var man for livshjelp - smertelindring - eller så var man for dødshjelp. Kronikken bør suppleres for å sikre en så konstruktiv debatt som mulig. I forbindelse med et forslag i det britiske Overhuset om ny dødshjelpslov nevner Materstvedt filosofen Mary Warnock, kjent som leder av «Warnockrapporten» om forskning på befruktede egg. Warnock har sagt at hun selv kunne ønske å begå selvmord heller enn å være til stor byrde for sin familie og for samfunnet. Men lovforslaget argumenterer ikke slik, og omtaler slett ingen slik plikt til å dø - snarere tvert imot. Lovforslaget dreier seg for det første kun om selvvalgt dødshjelp der pasienten lider av dødelig sykdom. Det ligner i noen grad på Oregons dødshjelplov. Forslaget har ordninger som skal sikre mot utilbørlig press på de syke, på helsepersonalet og som skal hindre beslutninger under psykologiske vilkår som hindrer selvbestemmelse. 

MATERSTVEDT påpeker høyst relevante problemer med selvbestemmelse i forbindelse med dødshjelp, men det er også viktig å fremheve tiltak som er ment å motvirke en del av disse. Forslaget drøfter farene for utglidning og feilvurdering, og har noen mekanismer for å redusere farene. Det krever at pasienten ikke har nedsatt beslutningsevne. Pasienten skal ha diskutert sin diagnose og prognose med en ekspert på smertelindring om slike muligheter. Helsepersonell skal ha anledning til fritak av samvittighetsgrunner. Dette er velmente tiltak, spørsmålet er om de er tilstrekkelige. Det gjenstår viktige uklarheter som er sentrale dersom en slik praksis skal tillates - også i Norge. Ikke minst gjelder det mulige ringvirkninger for andre alvorlig syke og for omsorgsprofesjonene. 

[Kuttet av avisen: Filosofen Mary Warnock så sin rolle som komiteleder i å henlede medlemmenes oppmerksomhet på hva slags spørsmål det var snakk om, og legge fram noen prinsipper som syntes å ligge under de svarene som ble foreslått. Slik kunne prinsippene granskes, blant annet i lys av hva de ellers leder til. Materstvedt bidrar på samme aktverdige måte som filosof til debattene i det offentlige rom. Verdikommisjonen lyktes ikke i sitt forsøk på aktiv dødshjelp til debatten om aktiv dødshjelp. Materstvedt gir oss en ny mulighet som vi bør gripe.]},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN45510,

title = {De vil redde Saddam - kommentar},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

journal = {Adresseavisa 11. november},

abstract = {Fra Oslo kommenterer professor i politisk filosofi ved Norsk senter for menneskerettigheter, Andreas Føllesdal, praksisen med dødsstraff. Han skiller mellom det å ta liv av mennesker i krig og det å ta livet av noen ved henrettelse. - I krig er det liv mot liv. Alternativet er å utslette seg selv. Det er ikke tilfellet ved henrettelser. Det finnes fengsler som kan beskytte samfunnet mot spesielt farlige personer. Han kan samtidig forstå at mennesker tenker hevn når spesielt bestialske forbrytelser er begått, særlig mot forsvarsløse barn. - Rettssystemet er ikke treffsikkert. Uskyldige kan bli dømt til døden. I USA er det også en bekymring at fattige har dårligere rettssikkerhet enn personer med penger, sier Føllesdal. Professoren påpeker at et justismord, hvor uskyldige blir sittende i fengsel i 20 år, også er en skjebne de færreste ville være forunt.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42620,

title = {A European Research Council for the social sciences and humanities, Pro and Con},

author = {Andreas Follesdal},

url = {http://follesdal.net/doc/Follesdal-2006-EPS-ERC.pdf},

doi = {DOI: 10.1057/palgrave.eps.2210068},

year  = {2006},

date = {2006-01-01},

urldate = {2006-01-01},

journal = {European Political Science},

volume = {5},

number = {1},

pages = {21-32},

abstract = {The full set of EU objectives in the long run require basic and critical research in the social sciences and the humanities (SSH). 

A European Research Council (ERC) may act for reasons of economies of scale, to alleviate coordination problems, or to obtain public goods or ‘club goods’ for humanities and social science (SSH). It should focus on 

- data sharing and large comparative projects 

- increasing public understanding of the value and appreciation of the SSH 

- basic and critical SSH that are needed for the full set of EU objectives in the long run, not only those that seem to serve job creation in the near future. 

In order to function properly, it should work out measurement standards and peer review processes appropriate for SSH research. 

 

An ERC must 

- receive ‘fresh money’, 

- minimize transaction costs both to entice good applicants and to fund as many of them as possible; and 

- maximize its credibility as funder of high quality research that gives priority to academic excellence over Lisbon relevance and geography. 

 

At a time when competition is supposed to foster excellence in research, Academies and private funding bodies must continue to be competitors to the ERC, to help foster excellence in public research funding bodies.},

keywords = {debate, ERC},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42390,

title = {Vårt felles verdigrunnlag},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-krl-kort.rtf},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44090,

title = {Valglovens demokratiske underskudd},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-valgloven.rtf},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {Valgforskerne ... er enige om at valgloven er verken rettferdig eller faglig velfundert... en hensikt med loven er å underrepresentere de folkerike byfylkene. De skal mangle fem stortingsmandater i forhold til folketallet. Dersom slik skjevdeling er urettferdig er en løsning å fordele utjevningsmandatene som før.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42630,

title = {Universitetene: i Sverige för tiden?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.sulf.se/templates/CopyrightPage.aspx?id=2519},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Universitetsläraren},

number = {10?},

abstract = {Høgskoleverket ba en nordisk bedømmergruppe granske filosofifaget i 2004. Vi lærte mye om faget av samtalene med studenter, doktorander, lærere, institusjonsledelsen og fakultetsledelsen ved alle Sveriges filosofiske institutter. Jeg lærte også mye om universitets- og høyskolesektorens skjebne i Sverige.... 

Om få år kan de beste svenske ungdommer studere ved Cambridge, Harvard eller Tokyo universitet, fra sin laptop på kafé i Kungsgatan - eller i Barcelona eller Laos. Hvorfor skal de velge seg svenske universiteter, og bli i Sverige etterpå? 

Fagevalueringene bidrar til å styrke kvaliteten dersom de gir institusjonene innsikt i sine svakheter og beste særpreg. 

Men den kroniske underbudsjetteringen av forskning og undervisning gjør at dagens høye kvalitet på forskning og undervisning ikke er bærekraftig. .. 

Konsekvensen kan være at Sverige om noen år kun har et B-lag og et C-lag av universiteter og høyskoler. Dersom de ikke kan sikre et ’nära samband mellan forskning och utbildning’ er de ikke engang universiteter og høgskoler i Høgskolelagens forstand… 

Hva skal friste neste generasjon til forskeryrket eller studentliv ved slike institusjoner? Hvem vil vel være ansatt ved et ’universitet’ uten tid og ressurser til å forske og undervise? Hvem vil vel være student der? 

Riksdagen må huske at et mer mobilt Europa gjør det enda mer fristende for studenter, administrasjon og forskere å flykte fra underfinansierte universiteter og høyskoler.... 

Mer ressurser til svenske universiteter må til, ellers vil mobile og kvalitetsbevisste studenter og forskere forlate Sverige. Og det var jo ikke hensikten med Bolognaerklæringen og et europeisk forskningsråd.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42950,

title = {Om Skre og kvalitetsreformen},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-kvalitetsreform-skre.rtf},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44270,

title = {Om bordbønn i den offentlige skole},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {VG},

abstract = {Professor Andreas Føllesdal mener Staten presser kristendom på uvitende barn gjennom bordbønn i timene. Føllesdal er professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. 

- Jeg kan ikke se at bordbønn i den offentlige skole har noen annen hensikt enn å prege barn til å få bestemte religiøse oppfatninger, sier han. 

Professoren frykter at et lite barn raskt kan tro at det er noe galt med seg selv eller foreldrene, dersom resten av klassen synger bordbønn. 

- Du kan raskt føle deg utenfor. Denne ekskluderingstanken bekymrer meg. Hva salgs signaler gir der det dessuten når det synges bordbønn i en klasse der flere livssyn er representert? spør Føllesdal. 

Han presiserer at mange finner det verdifullt å synge for maten, men at det ikke er skolenes oppgave å stå for en slik opplæring.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42550,

title = {Muligheter til menneskene (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.viover60.no/modules.php?name=News&file=article&sid=270},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Vi over 60},

number = {Februar},

abstract = {Å være fattig er å være ufri, låst fast uten muligheter. En utvikling bort fra fattigdom dreier seg om å utvide menneskets muligheter. Mannen bak disse tankene er Amartya Sen. Indisk filosof og nobelprisvinner i økonomi.... Den i dag 70-årige inderen har betydd mye for Føllesdal, som for så mange andre. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42540,

title = {Hvor korrupt er du? (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dinside.no/php/art.php?id=117043},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {DinSide.no},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44180,

title = {Forebyggende rettferdighet},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050930/OKULTUR/109300045},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Morgenbladet},

abstract = {Forebyggende rettferdighet 

... Fremskritt i beregningsanalyse og kunstig intelligens gjorde det mulig å forutsi hvem som ville gjøre hvilke type forbrytelser i nær fremtid. Folk kunne bli testet av alle slags mulige grunner: som del av et tilfeldig program eller på bakgrunn av en spesifikk mistanke. Hvis de ble tatt for å være fremtidige kriminelle, ville de bli arrestert og straffet på forhånd...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42530,

title = {Felles medborgerverdier},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Fri-tanke.jpg},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Fri tanke},

number = {13},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42980,

title = {Et historisk oppdrag fra det norske folk (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050610/OAKTUELT001/106100020},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Morgenbladet},

volume = {186},

number = {24},

abstract = {... – Føler du at du er med på noe historisk? spør jeg Andreas Føllesdal. Han tenker seg om. Så sier han: ..},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN44110,

title = {Er AP/LO samrøre et demokratisk problem?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://blog.aftenposten.no/index.php?op=ViewArticle&articleId=58&blogId=1},

year  = {2005},

date = {2005-01-01},

journal = {Aftenpostens Tankesmie: blogg},

abstract = {Arbeiderpartiet svarer på samrøre-anklagene ved å peke på hvor viktig fagbevegelsen er, alt den står for og gjør, men unngår å ta den prinsipielle diskusjonen om selve demokratiet og om grunnlaget for folkestyre. Professor og demokratiforsker Andreas Føllesdal diskuterer her samrøret mellom LO/AP i lys av makt og demokratiutredningen som kom ut høsten 2003.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41640,

title = {Sjokoladehandel som politisk handling},

author = {Andreas Føllesdal and Michelle Micheletti},

url = {Doc/kro-sjokolade.rtf},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {... Bør markedsplassen brukes for politiske målsettinger som menneskerettigheter, dyrevelferd og bærekraftig miljø? Når kan slikt politisk forbruk forandre verden? - til det bedre? Mange organisasjoner oppfordrer til ’konstruktiv dialog’ med næringslivet, eller til ’buycott’ - kjøp av sertifiserte produkter. Virker dialogene? Er buycott noe annet enn boikottens bakside? Og ikke minst: hva er mekanismene og betingelsene for suksess? 

Forrige uke møttes en forskergruppe på Voksenåsen for å diskutere nettopp slike spørsmål på en internasjonal konferanse om politisk forbruk, finansiert av Nordisk ministerråd og det svenske Vitenskapsrådet. ... 

...er boikott del av løsningen? Mange forskere og organisasjoner, mer eller mindre uavhengige av bedrifter, frivillige organisasjoner og fagbevegelser, advarer. Og organisasjoner som arbeider for etisk og rettferdig handel vil sjelden støtte boikottoppfordringer. 

En hovedgrunn er at slike aksjoner ofte gjør mer skade enn gagn for de mest sårbare i det globale markedet. ... 

Det som måtte være av fordeler skjer ofte ikke i det korte løp, men i form av bedre standarder og regelverk for global handel. De viktigste positive virkningene av boikottaksjoner inntreffer ikke når de blir brukt, men når de ikke blir brukt. 

Når boikott er en troverdig trussel er det et utfall bedrifter vil gjøre mye for å forhindre. ... 

Stemmeretten kan misbrukes om den ikke brukes informert og ansvarlig. Så også med politisk forbruk. ...},

keywords = {Climate, debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40460,

title = {Universitetsreformen: Kunstgrep eller kvakksalve},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.follesdal.net/doc/Follesdal-2004-},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Forskerforum},

number = {2},

abstract = {... nyanserte lesere ser svakheter og uklarheter i flertallets forslag. Dette skyldes dels at innstillingen er såpass ryddig at det er lett å identifisere premisser, argumenter og konklusjoner – og deres mangler. Flertallets argumenter svikter særlig når det gjelder diagnose, resept, og risikoen for bivirkninger. Det mangler belegg for at styringsvilje og akademisk frihet er de viktigste utfordringene, og det forblir uklart hvorfor selveiende institusjoner med eksterne styreflertall vil løse problemene. Tvert imot kan forslaget skade formålene med offentlige universiteter og høyskoler, og særlig den form for akademisk frihet som er verd å bevare. SEKTORENS SAMFUNNSBIDRAG er kvalitetssikret forskning og forskningsbasert undervisning og formidling til samfunnets beste, blant annet for å sikre arbeidsplasser, demokratisk styre, og dyktige ledere i årtier fremover. Dette arbeidet skal utføres av forskere og institusjoner med tilstrekkelig akademisk frihet til at borgerne for øvrig ikke har grunn til mistanke om politisk motivert overstyring fra myndighetene eller fra økonomiske krefter. Undervisningen skal tilbys innbyggere uavhengig av kjøpekraft – gratisprinsippet. Og institusjonene skal ha en geografisk spredning og faglige tilbud som ivaretar Stortingets distriktspolitikk. Disse formål står på spill i dagens internasjonaliserte verden – og trues av Ryssdal-flertallet. 

... ..Anders Ryssdal, hevder at bedre styringsvilje og større frihet fra myndighetene er de viktigste utfordringene sektoren står overfor. 

.. ...Utfordringen er viktig, og må stadig stilles på nytt: hvordan norske universiteter og høyskoler best ivaretar sine nasjonale og internasjonale oppgaver med økonomisk handlingsrom, akademisk frihet og handlekraft i morgendagens internasjonale forsknings- og utdanningsvirkelighet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42280,

title = {- Treng felles normer (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.klassekampen.no/Arkivsamling/Arkiv/2004/Desember/4/250646},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Klassekampen},

abstract = {Vi er nøydde til å sosialisere innbyggjarane til enkelte dygder for å oppretthalde eit demokrati, meiner filosof Andreas Føllesdal..},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN48581,

title = {Susan Okin (svensk)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {kro-okin-kort-se.htm},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagens nyheter},

abstract = {En av de mest kompetenta och inflyteserika tänkarna kring jämlikhet, familj och rättvisa dog den 3 mars. Susan Okin bidrog till att sätta kvinnoperspektivet i centrum för politiskt tänkande och politik. ... Många klassiska filosofer som Hobbes och Locke ansåg sig skriva om alla människor men skrev i realiteten om mannen som familjens överhuvud. De såg intresse-konflikter och allmänintressen (gemensamma intressen) mellan individer i samhället men förbisåg förhållandena inom familjen. En sådan åtskillnad mellan privat och offentligt är teoretiskt ohållbar och får oförsvarliga praktiska konsekvenser, menade Okin i sin banbrytande bok om kvinnors plats i västerländskt politiskt tänkande, som kom 1979. ... 

Hon hävdade bland annat att familjen såsom uppfostringsarena bör återspegla medborgarnas lika värde och valfrihet i det omgivande samhället. ... Susan Okin var också engagerad praktiskt. Hon menade att västvärlden bör ta ansvar för Världsbankens och IMF:s oavsedda (icke avsedda, icke åsyftade, oförutsedda) skadeverkningar för kvinnor och barn,... Hon utmanade minoritetsrättigheterna i det mångkulturella samhälle som tillåter hijab och andra kvinnoundertryckande traditioner. Grupprättigheter kan förstärka orätt snarare än att avskaffa den, sa Okin. Också därför bör kvinnor vara delaktiga på jämlik fot i samtal, förhandlingar och beslut om hur makt skall brukas, då deras intressen står på spel. Både i sin forskning och i sitt samhällsengagemang levde Susan Okin som hon lärde.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40680,

title = {Susan Okin (1946-2004) (norsk)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-okin-lmd.htm},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Le Monde Diplomatique},

number = {4},

pages = {28},

abstract = {Forkjemper for feministisk politisk teori død: Susan Okin (1946 -2004) En av de dyktigste og mest innflytelsesrike tenkere om likestilling, familie og rettferdighet døde 3. mars. Susan Okin bidro til å plassere kvinneperspektivet sentralt i politisk tenkning og politikk. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40380,

title = {Religion og menneskerettigheter - kronikk},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/01/15/388451.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {I Norge er statskirkeordningen på dagsorden, og EUs grunnlovskonvent diskuterte om kristendommen skulle nevnes - og hvordan. Vår hjemlige debatt har mye å hente fra en etterrettelig og grundig refleksjon om Europas og EUs erfaringer med religion, toleranse og menneskerettigheter. 

Ingen toneangivende grupper i EUs grunnlovskonvent hevdet at EU skulle bekjenne seg til kristendommen, slik noen påstår. De viktige spørsmålene var andre og mye vanskeligere: ... 

Grunnloven i EU, og i Norge, må være forenelig med en lang rekke livsanskuelser. ... 

Det krever mer forståelse for ikke-kristne og deres frykt for overgrep enn vi finner i kristendemokratenes forslag. Det gjaldt tross alt en grunnlovsparagraf om EUs verdier, en paragraf ingen medlemsstat får bryte. ...Det felles verdigrunnlaget må også utvise mer respekt for troende europeere enn det enkelte religionskritiske krefter utviser, i og utenfor EUs grunnlovskonvent. ... 

At religionene står i grunnleggende konflikt med menneskerettighetene er en fordom som fusker med fakta. ... 

Verken EU eller Norge kan unngå debatt om menneskeverdets grunnlag og det gode liv. Isteden må vi finne og skape en felles normativ plattform for forsvarlig bruk av statsmakt. Den må være presis nok for kritisk drøfting og demokratisk styring. Og mange helst alle borgere med rimelige livssyn må ha god grunn til å si seg enig. 

Vi må derfor drøfte forholdet mellom religion, menneskerettigheter og grunnlov med omhu i Norge så vel som i EU. Religioner har hatt stor innflytelse. Det er ikke nok til at de fortjener plass i grunnlovsparagrafer som skal styre oss alle. Men avslaget skyldes ikke en påstått grunnleggende historisk konflikt mellom all religion på den ene side, og respekt for menneskeverd og menneskerettigheter på den andre. Slikt er vitenskapelig uetterrettelig, teoretisk forkludrende, og skaper berettiget motvilje og mistillit blant mennesker av ulike livsoppfatninger. Norges og Europas grunnlov og fremtid fortjener bedre enn som så.},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41530,

title = {På botnen om ei grunnlov?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Botnen-om-grunnlov.htm},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dag og Tid},

number = {30},

pages = {23},

abstract = {Professor i lesevitenskap Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har visstnok lest EUs nye grunnlovstraktat, og liker den dårlig. [Dag og Tid 3. juli .. 

På punkt etter punkt klarer jeg ikke å forstå hvor Nicolaysen henter sin lesing fra. 

Han hevder at d'Estaing som ledet "konventet" som forfattet utkastet "har ... fått all politikk i EU til å bli eit spørsmål om pengar:... 

Nicolaysen hevder at grunnlovstraktaten er et resultat av "elegante funksjonærar [som] galant hoppa bukk over alle spenstige diskusjonar,... 

Nicolaysen hevder at sosialt engasjement skal bli grunnlovsstridig. Han mener at det "i streng forstand vil ... vere mot grunnlova å lage organisasjoner (av typen Attac, t.d.) ... 

Nicolaysen hevder at d'Estaings grunnlovstraktat "vil gjere alle menneske til tannhjul i eit pengemakarmaskineri der individ og kultur ikkje har noko å seie." ... 

... Er det virkelig EUs grunnlovstraktat Nicolaysen har lest, og taler om? Og hva er det han vil med disse påstandene?},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41200,

title = {Mer demokratisk EU},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.nytid.no/?sk=urix&id=1975},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Ny tid},

abstract = {EUs grunnlovstraktat gjør unionen mer demokratisk. Men blir den demokratisk nok? ...Dokumentet skulle gjøre EU enklere og mer demokratisk, og lykkes. Pessimistene vil si at det ikke skulle så mye til og at det er langt fram til EU faktisk er demokratisk. Optimistene vil si at endringene i alle fall går i riktig retning. Og begge grupper kan ha rett. 

...En del av motstanden mot EU ved forrige folkeavstemning, både fra ja- og nei-siden, skyldtes det demokratiske underskuddet og frimarkedsorienteringen i EU. Grunnlovstraktaten bidrar til å endre EU på begge punkter. Da forskyves balansen av argumentene for og mot medlemskap, og mange må vurdere eget standpunkt på nytt.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41540,

title = {- Lykke krever også kritikk (intervju)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article838350.ece},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Aftenposten},

abstract = {... Bare forventningsnivået blir lavt nok, kan hvem som helst føle seg lykkelige av lite, ... 

- Allerede 1700-tallstenkeren Mary Wollstonecraft pekte på dette ... 

- Det er svært uheldig hvis Stortinget og politikernes oppgave først og fremst blir å sørge for at vi er tilfreds. I jakten på det gode liv trenger vi kritiske medier og en sterk opposisjon som kan møte makten med argumenter. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40470,

title = {Lobbyister og demokrati (kronikk)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/02/05/390113.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

abstract = {... Når og hvordan kan lobbyister styrke - og svekke - demokratiske idealer? ... En lobbyist har i oppgave å påvirke politikerne til å vedta regler som gagner de interessene lobbyisten representerer. Lobbyistene kan bidra til å utjevne de maktskjevheter som dessverre finnes i dag. Samtidig kan de true idealet om likefordeling av makt mellom samfunnsborgere på minst tre måter, ved å svekke politikernes sentrale rolle, feilfordele gruppers mulighet til å påvirke politiske beslutninger, og ved å svekke befolkningens tillit og oppslutning om vedtak. 

... anstendige stortingspolitikere er heller ikke nok: spørsmålet er ikke bare om de er vår tillit verdig, men om vi har gode grunner til å ha tillit til dem. Og da er åpenhet om lobbyvirksomhet viktig. 

... Lobbybransjen og politikerne kan redusere disse farene ved å opprette et lobbyregister. Det kan gjøre det lettere for mediene, forskere og resten av samfunnet å vurdere når lobbyistene og politikerne fremmer demokratiet, og når de er en trussel....},

keywords = {debate, Policy advice},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42260,

title = {Kua «rikere» enn verdens fattige},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20041123/ARTIKLER/41123002/1090},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Vårt Land},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42180,

title = {Kaos i EU?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/31/412984.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41400,

title = {Kampen om kloke hoder},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/21/403514.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41300,

title = {Har ikke LO veto, Stoltenberg?},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Kro-stoltenberg-lo.rtf},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40700,

title = {Forskere har solidaritetsansvar},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.etikkom.no/fagbladet/2004_1/solidaritet},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Forskningsetikk},

number = {1},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42480,

title = {Flere spiser piller på grunn av depresjon - intervju},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {www.dagsavisen.no/innenriks/article1413441.ece},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagsavisen},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41210,

title = {EUs grunnlovstraktat og det demokratiske underskudd (kronikk)},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article819709.ece},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN41660,

title = {EUs grunnlovstraktat - svar til Smedshaug},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Smedshaug-svar.htm},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Aftenposten},

pages = {9},

abstract = {Chr. Anton Smedshaug i Norges Bondelag kritiserer 7. juli min kronikk om at EUs grunnlovstraktat reduserer EUs demokratiske underskudd. 

Smedshaugs belegg er tre trekk som angivelig tilsidesetter nasjonale folkevalgte og nasjonal lovgivning i større grad enn før... 

...De tre trekkene forhindrer ... ikke at dette nye ’operativsystemet’ vil redusere EUs demokratiske underskudd i forhold til i dag.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN42320,

title = {Europas felles verdier},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.dagbladet.no/kultur/2004/12/17/417841.html},

year  = {2004},

date = {2004-01-01},

journal = {Dagbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40010,

title = {Ulike men sammen om Europas nye grunnlov - intervju},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article568664.ece},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Aftenposten},

abstract = {Abrahams barn. En ung jøde, muslim og kristen har en hel del felles verdier. Så mye at det kunne blitt langhelg hver helg hele året. Men er det nok i fremtidens Europa? Oslo, langt fra Brussel, mener jødiske Helene Schøyen Pintzka, kristne Karen Marie Hartmark og muslimske Masoome Sobut at man kommer langt med kommunikasjon, kunnskaper og interesse for hverandre. ... 

Filosofiprofessor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo og ved Europaforskningsprogrammet ARENA lytter nøye. Han mottok nylig et internasjonalt høythengende Fulbright-stipend på 287 000 kroner til prosjektet "Et rettferdig Europa?". Han skal vurdere forslagene til endringer av EUs styreform, et arbeid som ledes av Frankrikes tidligere president Valery Giscard d'Estaing. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN38740,

title = {Symfonisk sluttspill eller et skritt på veien? Om forslaget til EUgrunnlov},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Sluttspill-morgenbladet.rtf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Morgenbladet},

abstract = {Konventet har svart på alle spørsmål, om ikke fullgodt, skriver artikkelforfatteren som var tilstede ved konventets åpning for to år siden ... Konventet hadde fire hovedoppgaver: ...Uansett om forslaget godtas eller justeres, vil det altså prege hele Europas fremtid. Ikke bare EUs fremtid, men også Norges.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN39230,

title = {Om verdikommisjonen},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Voksenåsen skriftserie},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40270,

title = {Om politisk forbruk},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {WOK - NRK P2},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40210,

title = {Om moral og tillit},

author = {Andreas Føllesdal},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {WOK - NRK P2},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40110,

title = {Om Dyrevernsmeldingen},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.nrk.no/programmer/radio/sann_er_livet/2797698.html},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Sånn er livet NRK P2},

abstract = {... -Innen pelsdyroppdretten er konflikten mellom dyrenes livskvalitet og økonomi markant. ... - Det er også et problem at næringen er subsidiert. ...},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40180,

title = {Med rett til å drepe? Om dyrs rettigheter},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.nrk.no/programmer/radio/verdiborsen/3223973.html},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Verdibørsen - NRK P2},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN37550,

title = {John Rawls (1921-2002): En kjempe på kjempers skuldre},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {/doc/Rawls-2003-nnt.pdf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Nytt norsk tidsskrift},

number = {1},

pages = {96-100},

abstract = {Filosofen John Rawls døde 24. november 2002. Hans bok A Theory of Justice fra 1971 er det verk i politisk filosofi som har vakt størst oppmerksomhet i det 20. århundre. 

Også i Norge har Rawls’ tanker fått betydning,... Rawls’ argumenter er blitt referert i norske offentlige utredninger om så forskjellige temaer som verneplikt, levekår, overføringer til barnefamilier, og lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Hans syn har lenge blitt diskutert, brukt og kritisert på tvers av det politiske spekter, hos Fridemokratene og i Friheten; av Jens Stoltenberg, Cathrine S. Amundsen og Christian Wennerød. Rawls ble innvalgt 

i Det Norske Videnskapsakademi i 1992. ...},

keywords = {debate, John Rawls},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN39780,

title = {Habermas og Derrida overbeviser ikke - intervju},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Habermas-morgenbladet.rtf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Morgenbladet},

abstract = {Argumentene deres slik de nå fremstår viser ikke hvorfor en felles utenrikspolitikk er riktig svar på de utfordringene Europa står overfor, mener Andreas Føllesdal ... Han synes likevel de har en fornuftig konklusjon.},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40000,

title = {Frihet til salgs - intervju},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.forskerforbundet.no/Articleframe.asp?ArticleID=2710},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Forskerforum},

number = {6},

abstract = {Om lojalitet ved universiteter og høyskoler},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40160,

title = {EUs grunnlovsutkast, demokrati, og norske partier og organisasjoner},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/EU-konst-partiene.rtf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN38180,

title = {EU og menneskerettigheter - når ordet fanger},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/EU-MR.rtf},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Samfunnsviter'n},

volume = {9},

number = {1},

pages = {2},

keywords = {debate, Human Rights},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40200,

title = {EU blir ingen superstat - intervju},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.nationen.no/eceRedirect?articleId=788497&pubId=77},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Nationen},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40140,

title = {Ansvar for forskere: Om Maktutredningen},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.forskerforbundet.no/Articleframe.asp?ArticleID=2811},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Forskerforum},

number = {8},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40100,

title = {Akademikernes autisme},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {Doc/Akademikerautisme.htm},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Aftenposten},

pages = {9},

abstract = {Aftenposten 30. september 2003 Morgen 

Akademikernes autisme 

(Vrangbilde av virkeligheten) 

Dorte Skulstad og Knut Aukrust, Institutt for kulturhistorie/Universitetet i Oslo, kaller UiO et ”autistisk akademi” 19. september. Men at UiO ikke forholder seg til omverdenen er et virkelighetsfjernt vrangbilde. 

Stortinget underfinansierer undervisningsreformen, mens universitetsansatte er deltakere og ikke bare tilskuere til internasjonale forskningsfronter. Samtidig yter de tallrike forskningsbaserte bidrag som innledere og kommentatorer til medier, forvaltning, foreninger og næringsliv. Se kategoriene A42, D41 eller X15 på http://uio-forsk.uio.no. Søk 'Universitetet i Oslo' på www.aftenposten.no . Se www.uio.no om statsviterkonferansen og boken Spillet om Irak, Fedon-debatten, Astrofestivalen … 

Samme Aftenpostenutgave 19. september omtalte åtte andre UiO-kolleger fra fem fakulteter. Ikke uvanlig for Aftenposten - og UiO. Og bilaget om Forskningsdagene 2003 hadde 30 bidrag og seks intervjuer fra UiO. 

At UiO er autistisk er en usann og skadelig myte. 

Andreas Føllesdal 

Professor, UiO},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN40350,

title = {John Rawls (1921-2002) - Giant on the shoulders of giants},

author = {Andreas Follesdal},

url = {Doc/kro-rawls-giant.htm},

year  = {2003},

date = {2003-01-01},

journal = {Diacritica (Portugal)},

volume = {12},

number = {2},

pages = {285-290},

keywords = {debate, John Rawls},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN34470,

title = {Kampen om EUs grunnlov},

author = {Andreas Føllesdal and Ulf Sverdrup},

url = {Doc/kro-EU-konvent.rtf},

year  = {2002},

date = {2002-01-01},

journal = {Morgenbladet},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN34480,

title = {Forberedende må forbedres},

author = {Andreas Føllesdal and Olav Gjelsvik},

url = {Doc/Exphil.rtf},

year  = {2002},

date = {2002-01-01},

journal = {Aftenposten},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN35050,

title = {Å finne rett medisin mot dårlig lønn},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {doc/Rett-medisin.rtf},

year  = {2002},

date = {2002-01-01},

journal = {Forskerforum},

number = {5},

pages = {24},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}

@article{RN34490,

title = {Robert Nozick (1938-2002) - Nyliberalismens filosof},

author = {Andreas Føllesdal},

url = {http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article264606.ece},

year  = {2002},

date = {2002-01-01},

journal = {Aftenposten},

volume = {Kronikk},

number = {26. januar},

keywords = {debate},

pubstate = {published},

tppubtype = {article}

}