Follesdal, Andreas: Toward a defensible rational reconstruction of the ECtHR’s practice – 5 themes. 2023, (Workshop on Legitimate Aims and Ulterior Purposes in International Human Rights Law, Hertie School of Governance, Berlin). (Type: Miscellaneous | Tags: )@misc{RN55207, |
Follesdal, Andreas; Katsoni, Spyridoula: Chatting with Andreas Føllesdal. 2023. (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate)@misc{RN55190, May I first ask what it was that brought you to academia and what made you stay?.. If you were not an academic, what would you be?.. Is there an academic that you think deserves more attention than they receive?.. |
(intervju) Føllesdal, Andreas: – Sannhetskriteriet var styrende for oss. In: Forskningsetikk, 2023. (Type: Journal Article | Links | Tags: )@article{RN55223, |
(intervju) Føllesdal, Andreas: Det er mange alternativer til å kalle noen for dårlige forskere og idioter.. In: Khrono, 2023. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate, research policy)@article{RN55246, |
Føllesdal, Andreas; Janmyr, Maja: Dagens flyktningsituasjon: hva kan vi lære av Nansen?. In: Uniforum, 2022. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN52662, EU’s midlertidige direktiv gjentar Nansenpassets løsning: fri flyt av flyktninger letter presset på nabolandene til Ukraina, og fordeler ansvaret mellom EU-landene… |
Føllesdal, Andreas: Humaniora som risikosport. In: Khrono.no, 2022. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN52309, Forskningsrådets rutiner for å vurdere søknader er for ineffektiv og uegnet til å identifisere god kvalitet, særlig i humaniora. … Det er betenkelig av flere grunner at rekrutteringen av yngre forskere til fag også avhenger av slike usikre finansieringskilder. Institusjonenes strategier bør være mer gjennomtenkte, langsiktige og robuste. Ikke minst fordi mange dyktige yngre vil og bør betakke seg for en så uforutsigbar levevei avhengig av mye midlertidig prosjektfinansiering. Glup ungdom kan finne mange andre mer givende former for risikosport. |
Føllesdal, Andreas: Grunnforskning kan ikke settes på vent. In: Aftenposten, 2022. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN52459, https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Pobepp/grunnforskning-kan-ikke-settes-paa-vent |
Føllesdal, Andreas; Lindberg, Maren Falch; Neupane, Sudan Prasad; Østbakken, Kjersti Misje; Harstad, Stine; Shah, Feroz Mehmood; Holme, Nathalie; Hagtvet, Bernt; Næss, Petter: Fulbrightprogrammet fyller 75 år. In: Khrono, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN52114, 1.august 2021 var det 75 år siden USAs president Harry Truman, med opphavsmann Senator J. William Fulbright og viseutenriksminister William Benton ved sin side, signerte lovforslaget som etablerte Fulbrightprogrammet, stipendordningen som i årenes løp har støttet utveksling av nærmere 400,000 studenter, forskere, akademikere, pedagoger og kunstnere mellom USA og 160 andre land….Vi og mange med oss deler Fulbrights store visjon for programmet – «to turn nations into people» – og hans overbevisning om at medmenneskelighet og empati ikke kan være et nasjonalt anliggende, men må begynne hos den enkelte…Å reise til et annet land som student eller forsker er et privilegium som ikke alle er forunt, men med Utøya i frisk minne, og med demokratiske verdier på vikende front i flere land, finner vi det betimelig er å trekke frem og minne om nettopp denne enkle sivilasjonsbyggende erkjennelse ved Fulbrightprogrammet; at anstendighet og medmenneskelighet begynner hos den enkelte. |
Føllesdal, Andreas: Vinnarane av UiOs forskningspris 2021. In: Uniforum, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN52122, “– Det som er morosamt her, er at me forskar tverrfagleg. Det statsvitarane synest er interessant, det kan vera noko heilt anna enn det juristane eller filosofane synest er interessant. Det seier filosofiprofessor Andreas Føllesdal som saman med jussprofessor Geir Ulfstein er tildelt UiOs forskingspris for 2021….” |
Føllesdal, Andreas: UiOs nydesigna nettsider skaper sterke kjensler blant tilsette. In: Uniforum, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51869, “…. Det lille jeg hadde av optimisme jeg ga uttrykk for 20. januar var overilet. Det er gledelig at vi omsider slipper sort-hvitt-preget, og får bruke en hamburgermeny: det tok mer enn fire år. Men viktige behov for våre målgrupper forblir udekket. Og det nye regimet har nye problemer. Den store skriftstørrelsen gir websidene på store skjermer et barnebokpreg, krever mer scrolling, og hemmer informasjonsflyten. Dessverre sitter vi brukere uten voice og uten exitmuligheter” |
Føllesdal, Andreas: Om Universitetet i Oslos forskningspris 2021. In: 2021. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN52142, |
Føllesdal, Andreas: Om Forskningsrådets skrøpelige søknadsregime: Symptomer, diagnoser og resepter. In: Khrono, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51799, Khrono har en interessant rekke gode bidrag om problemene med Forskningsrådets søknadsmekanismer, og om mål og strategier for å forbedre dem. Her er ytterlige refleksjoner om symptomer, diagnose og noen resepter… Noen utlysninger Forskningsrådet tilbyr er lotterier som er for irrasjonelle til at fornuftige og dyktige forskere bør kjøpe lodd. Forskningsrådets rutiner skaper negative kvalitetsspiraler. Og Forskningsrådets monopoltendenser hindrer fullstendige analyser og snarlige løsninger. |
Føllesdal, Andreas: Også dyr har krav på rettferdighet. In: Aftenposten, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51949, Filosofen Martha C. Nussbaum mottar Holbergprisen 9. juni. For Martha Nussbaum gjelder rettferdighet ikke bare mennesker imellom, men også dyr. Hun setter ikke følelser og fornuft opp mot hverandre. Ofte er følelser fornuftige. Et gjennomgangstema hos henne er at et rettferdig styresett for et samfunn og for kloden må beskytte oss alle der vi er sårbare. Slik rettferdighet kan ikke stoppe ved landegrensene. For Nussbaum gjelder rettferdighet ikke bare mennesker imellom, men også dyr… Men ureflektert medfølelse er ikke nok, for den kan diskriminere og være nærsynt. Derfor er humaniora et viktig grunnlag for demokratiet… |
Føllesdal, Andreas: Advarer kolleger mot å bruke UiOs web. In: Uniforum, 2021. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51762, … Da PluriCourts-senteret ble opprettet, fikk Føllesdal beskjed fra universitetet om at en nettside utenfor UiOs eget domene var uaktuelt, blant annet for å sikre at innholdet ikke forsvant. Nå kan verdifulle dokumenter bli slettet av universitetet selv, noe han omtaler som «paradoksalt». – Vi har ikke lov til å holde på utenfor UiO sine websider, og det har vært påfallende dårlig prosess for å få respons fra de ansvarlige på web inntil ganske nylig, sier jussprofessoren. Nå øyner han imidlertid håp…. |
Follesdal, Andreas; Ratner, Steven: A Moral Defense of Robust International Law: Introducing the Review Symposium on Carmen Pavel’s Law Beyond the State. 2021. (Type: Miscellaneous | Links | Tags: debate)@misc{RN52202, |
Føllesdal, Andreas: Sivil ulydighet – en form for nødbrems. 2020. (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate)@misc{RN51669, Filosof og professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo sier at det er lang tradisjon for sivil ulydighet. Han viser blant annet til protestene mot Alta-vannkraftverket på 70-tallet, og sier at det offentlige noen ganger bommer. – Da kan sivil ulydighet være en form for nødbrems, hvor man tyr til ulovlige, men ikkevoldelige midler. Da kan man vise at man respekterer rettsstaten, men at man mener at noe er galt med den, sier Føllesdal til E24. Det betyr ikke nødvendigvis at de som protesterer alltid har rett, og det er heller ikke sikkert at engasjementet mot vindkraft vil vedvare over tid. Men noen ganger kan det være behov for systemendringer hvis folk føler at de ikke blir tatt hensyn til i høringsprosessene, påpeker han. – Hvis folk får inntrykk av at alt er forhåndsbestemt, og at det bare skal protokollføres at alle parter har blitt hørt, så kan det skape engasjement, sier Føllesdal. – Vil du si at en slik bevegelse er positivt for demokratiet? – Denne typen reaksjoner tror jeg er gunstige for demokratiet på lang sikt. I alle fall så vidt de skjer innenfor en ikkevoldelig ramme, sier Føllesdal. – Det er en sak som krever at vi tenker gjennom hvilke rammer og prosesser vi skal ha for at flertallsdemokratiet skal være verdt vår respekt. Sånn sett kan dette være lærerikt, sier professoren. |
and, Andreas Føllesdal: Kommentarer til evalueringen av ordningen med sentre for fremragende forskning/Comments on the evaluation of the Centres of Excellence scheme. 2020. (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate)@misc{RN51635, Flere av lederne av eksisterende og tidligere SFFer er takknemlige for evalueringskomiteens omfattende og grundige arbeid. Vi støtter fullt ut dens analyser og anbefalinger. I det følgende fremhever og kommenterer vi noen av observasjonene og anbefalingene i rapporten. – Vurderingskriterier: fokus på vitenskapelig effekt – Å drive sentrene: fremme læring av god praksis blant vertsinstitusjonene – Midtveisevaluering: tidspunkt, kriterier og konsekvenser – Innfasing etter SFFen: vertens forpliktelser – Vi understreker i den sammenheng at Forskningsrådet og vertsinstitusjonene må ta tak i karriereutfordringene til forskere tidlig i karrieren. |
Føllesdal, Andreas: Uviten om åpent landskap. In: Aftenposten – ‘Kort sagt’, 2020. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51557, Redaktør Nina Kristiansen kritiserer forskerprotestene mot kontorlandskap for å mangle belegg. Kristiansens kritikk er uetterrettelig… Kristiansen trenger mer arbeidsro for å finne reelle eksempler på Uviten, for å lese litteratur, og for å formidle mindre tendensiøst. Jeg anbefaler et cellekontor. Artikkelen til GST er verd å lese grundig, av Statsbygg, av universitetenes eiendomsdirektører, og av Kristiansen. |
Føllesdal, Andreas: Om rektor Stølens kommentar om eiendomsavdelingen. In: Uniforum, 2020. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51634, Stølens kommentarer gjelder noe annet enn mitt anliggende. Mine spørsmål gjelder hvorfor ‘vår egen’ eiendomsavdeling avviste våre begrunnelser for færre ansatte i hvert kontorlandskap. ..Stølens bemerkninger gjelder bruken av åpne landskap ved universitetet i det hele tatt. Mine spørsmål om EAs rolle, selvforståelse og manglende lydhørhet for ansattes behov forblir ubesvart. |
Føllesdal, Andreas: Ingen ERC-milliarder til Norge? Før vi stiller diagnoser og lager resepter…. In: Khrono.no, vol. 1. april, 2020. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51578, Vi kan applaudere Stølens og Røttingens ønsker om å tenke nytt om tiltak og strategier. Men reseptene må bygge på gode diagnoser, som igjen krever etterrettelig oversikt over symptomene. Vi vet for lite om hvor dårlig det står til, og det er for lave tall til god statistisk analyse.. |
Føllesdal, Andreas: En seier for eiendomsavdelingen – og kanskje for UiO?. In: Uniforum.uio.no, 2020. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51630, Statsbygg tapte slaget om å forvalte eiendommene ved de fleste selvforvaltende lærestedene. Gratulerer til eiendomsavdelingene.. Seierherrene har vist at de kan – om de vil. Nå er utfordringen for EA og UiOs ledelse å gjøre virkeligheten litt mer som vyene i Multiconsult-rapporten. EA må bli mer lydhøre for ansattes behov. UiOs styre må på banen, for UiOs ledelse ser ikke ut til å forstå hva som er på spill. Det haster. |
Føllesdal, Andreas: Om sivil ulydighet og vindkraftutbygging på Haramsøya. 2020. (Type: Miscellaneous | Tags: debate)@misc{RN51631, |
Føllesdal, Andreas: Når lovbrot er politisk nødbrems. 2020. (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate)@misc{RN51690, – Sivil ulydnad skjer når elles lovlydige borgarar vel å bryte lova som nødbrems mot noko dei opplever som ein ekstremsituasjon. Da må styresmaktene og andre borgarar stoppe opp og tenke etter om dette er det rette, … |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Hva kan barnevernet lære av dommen i menneskerettighetsdomstolen?. In: Aftenposten, 2019. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51440, Norge ble sist uke dømt av et solid flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) storkammer. Saken gjaldt omsorgsovertagelse og siden tvangsadopsjon av et barn…. Barnevernet og domstolene må både i sin praksis og sine begrunnelser vise at den primære målsettingen er å gjenforene barnet med den biologiske familien. Bare dersom dette ikke kan skje uten at det går på bekostning av barnet, bør alternativer komme på tale. … |
Føllesdal, Andreas; Næss, Petter: En konstruktiv USA-kritiker og programmet han skapte. In: Khrono, 2019. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51411, I disse dager er det 70 år siden utenriksminister Hallvard Lange og den amerikanske ambassaderåden i Norge Henry Villard signerte avtalen som etablerte det norske Fulbrightprogrammet. Siden den gang har nesten 3700 nordmenn reist med Fulbrightstipend til amerikanske universiteter, og 1550 amerikanere hatt tilsvarende opphold i Norge…. I dag finnes utfordringer som gjør Fulbrightprogrammet mer relevant enn noen gang…. |
Føllesdal, Andreas: uio.no – bare så enhetlig som nødvendig og for øvrig mangfold. In: uniforum.uio.no, 2019. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51388, Flott at UiO nå arbeider med å forbedre nettstedet sitt. Her er noen spørsmål og råd på veien…. |
Føllesdal, Andreas: Misnøye i Domus Juridica. In: Uniforum, 2019. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51488, … Mot kontorlandskap: Det er viktigere å organisere senterets arbeidsplasser ut ifra de ansattes ulike behov og arbeidsoppgaver enn å samle så mange arbeidsplasser som mulig i ett rom, … Lydgjennomgang er et problem, og persiennene gjør kontoret til et mørkt bur. Automatisk lysstyring forstyrrer….. |
Føllesdal, Andreas: Færre med stor tiltro til domstolene – hva så?. In: https://www.domstol.no/nyheter/tiltro/, 2019. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51485, – I Norge bidrar åpne skattelister og universelle velferdsgoder til å redusere mistanker om at mange er gratispassasjerer. Men også domstolene er viktige i en kompleks legitimitetsøkonomi. Uavhengig og pålitelig rettsvesen og media kan avklare om samfunnsordningene er rettmessige og rettferdige, og om reglene blir overholdt. Som uavhengige og troverdige voktere kan de oppdage og hindre regelbrytere, og avklare for oss om andre institusjoner er troverdige: om Stortinget, regjering og forvaltning er kompetente, ærlige og iherdige – og dermed fortjener vår oppslutning og lovlydighet. Slik kan domstolene være demokratiets støttehjul. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Rotevatns utelatelser. In: Klassekampen, no. 2. mars, pp. 22, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50950, Rotevatn unnlater å nevne at Norge ikke har vært kritisk til det danske forslaget om at EMD bare skal kunne overprøve nasjonale beslutninger i asyl- og immigrasjonssaker i «de mest eksepsjonelle» tilfellene. Dette ville, som vi har påpekt, i stor grad frata en meget utsatt gruppe den påkrevde internasjonale overvåkningen. Mener Rotevatn at dette er i orden? … det er misvisende når Rotevatn hevder at utkastet til erklæring ikke vil føre til en ny fordeling av ansvar. … Det hadde … vært all grunn til å forvente at Justisdepartementet offentliggjorde hva Norge mener – og aktivt gjorde Stortinget, partier og den bredere offentligheten kjent med dette. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Om vi skrev menneskerettighetene i dag. In: Studio 2 – P2, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN50960, …Dersom vi skulle skrive menneskerettighetene på nytt nå – hvordan ville de sett ut?… |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: … og forøvrig bør EMD nedlegges?. In: Klassekampen, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN50959, Professor Mads Bryde Andersen forsvarer utkastet til København-erklæring om den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)… Men han ser ut til å mene at EMD bør nedlegges: Den pirker unødig på ‘snille’ land som Danmark som ikke trenger den, og den har ingen virkning i ‘slemme’ land uansett. Vi er uenige på begge punkter. København-erklæringen burde isteden svare på EMDs hovedutfordringer: Enkelte stater er ansvarlige for omfattende brudd på sentrale menneskerettigheter, og populistiske bevegelser angriper demokratiet og rettsstatsprinsipper, nasjonalt og internasjonalt. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Københavnerklæringen – opp som en løve…. In: Morgenbladet, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51009, Ministrene i Europarådet vedtok ‘Københavnerklæringen’ om reform av det europeiske menneskerettighetsregimet fredag 13. april. Danskene ønsket å begrense den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) kontroll med statene, særlig når det gjaldt asylsaker. Men danskene fikk ikke med seg andre stater – snarere tvert imot. Debatten og hva ministrene valgte bort fra danskenes opprinnelige utkast kan lære oss noe både om menneskerettighetsutfordringene og nasjonalstatene i Europa. Det er uenighet om symptomer, diagnoser og resepter. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Autoritære stater, gled dere!. In: Klassekampen, no. 27. februar, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50948, Det danske formannskapet i Europarådet vil reformere den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Forslagene lyder uskyldige: mer delt ansvar og en bedre dialog mellom domstolen og statene. Men i realiteten ønsker den danske regjering å begrense domstolens overvåking, og øke regjeringenes politiske kontroll, særlig over saker knyttet til asyl og immigrasjon…. |
Føllesdal, Andreas: Ja til moderat Plan S for åpen tilgang. In: Aftenposten, no. 16. november, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51195, Norsk Forskningsråd og andre europeiske forskningsråd vil endevende modellen for vitenskapelig publisering ved å tvinge gjennom «åpen tilgang» for vitenskapelige arbeider. Tanken er god men gjennomføringen dårlig. Vi foreslår en liten endring som vil fikse svakhetene ved planen. Publisering av forfatterversjon i et åpent tilgjengelig arkiv bør godtas som åpen tilgang. Vårt forslag har to store fortrinn. For det første vil denne moderate versjonen av Plan S faktisk kunne realiseres innen 2020, som er det ambisiøse målet man har satt seg. Uten den endringen vi foreslår, kan overgangen ta betydelig lengre tid og gi stor usikkerhet for forskere. |
Føllesdal, Andreas: – Dette er en demonstrasjon som utfordrer hele samfunnet. In: Fosna-folket.no, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51007, …Når vindkraftutbyggingen som møter motstand fra samer som urfolk utfordrer det oss som nordmenn i hele riket. … |
Follesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: The Draft Copenhagen Declaration: Whose Responsibility and Dialogue?. In: EJIL talk, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, European Court of Human Rights, Human Rights)@article{RN50938, The Danish Chairmanship of the Council of Europe has proposed a new installation to the reform saga of the European Court of Human Rights (ECtHR). Their recipes sound innocuous: no one can be against ‘sharing responsibility’ for human rights protection, or for improved ‘dialogue’ between the Court and states. Many fear that in the Danish details, sovereignty will trump human rights protection. Broader trends and issues in the shadows of subsidiarity merit further attention, lest shared responsibility morphs into no one’s responsibility, and the discursive dialogue turns Melian, allowing state executives to do as they can and leave the Court to judge as it must…. |
Follesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Copenhagen – much ado about little?. In: EJIL talk, no. April 14, 2018, 2018. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights, Margin of Appreciation)@article{RN50996, The Ministers of the Council of Europe adopted the ‘Copenhagen Declaration’ Friday April 13 concerning the perpetual reform of the European Human Rights System. … On the face of it not much is new in the Declaration. It is still interesting, not least for what the Ministers agreed not to include from the draft circulated by the hosts April 5. The Danish draft urged states to reign in the Court by a dramatic extension of the ‘margin of appreciation,’ and by more control through political ‘dialogue.’ The robust rejection of these proposals also show us how the Court is independent yet accountable, to states committed both to protect human rights in Europe, and to complex conceptions of sovereignty and subsidiarity. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Utfordre for å forbedre, eller for å rive ned?. In: Klassekampen, 2017. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50785, Hvordan bør norske og andre lands myndigheter forholde seg til de internasjonale menneskerettighetene de er uenige i? Partiene bør avklare om de vil foreslå endringer som kan undergrave den skjøre oppslutningen om menneskerettighetene i Norge og i resten av Europa? Og er det en beklagelig ulempe for å oppnå viktige mål for Norge – i såfall hvilke? Eller er det partier som mener at slike internasjonale ordninger ikke virker, eller at menneskerettighetsvern i resten av Europa eller i verden ikke er noe vi skal ha noe ansvar for? |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Truer menneskerettighetene demokratiet?. In: Dagens næringsliv, 2017. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN50758, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skaper ikke inflasjon av menneskerettigheter. Professor Ole Gjems-Onstads kritikk av menneskerettighetsdomstolen er dels skivebom, dels for sneversynt, og dels tuftet på et for magert demokratiideal… |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Islamske stater har også godtatt at menneskerettighetene er universelle. In: Aftenposten – kort sagt, no. 29. november, 2017. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN50850, |
Føllesdal, Andreas: Universitetet i Oslo og tankesmier. In: Uniforum, 2017. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN50834, |
Føllesdal, Andreas: Om menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg’. 2017, (NRK Dagsnytt 18). (Type: Miscellaneous | Links | Tags: debate, Human Rights, Policy advice)@misc{RN50763, |
Føllesdal, Andreas: Om #MeToo-kampanjen og ‘outing’. 2017, (NRK Ekko). (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate, gender)@misc{RN50837, Er det av og til riktig å navngi påståtte overgripere? |
Follesdal, Andreas: on Global Governance at University College London – interview. 2016. (Type: Miscellaneous | Links | Tags: debate)@misc{RN50530, |
Føllesdal, Andreas; Saul, Matthew; Ulfstein, Geir: Brexit truer menneskerettighetsvern. In: Dagens næringsliv, no. 22. juni 2016, 2016. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50471, Torsdag 23. juni har Storbritannia folkeavstemning om å forlate EU. Utfallet vil uansett få ringvirkninger utenfor Storbritannia og EU, både for Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og menneskerettighetsdomstolen (EMK og EMD) og for Norge. … |
Føllesdal, Andreas: Overdriver både kritikernes innvendinger og EUs fortreffelighet. In: Aftenposten, pp. 13, 2016. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50449, Håkon Haugli og Arne Flåøyen avviser kritikken fra Stein Tønnesson, Thomas Hylland Eriksen og Thomas Hegghammer mot deler av EUs forskningsprogram. Haugli og Flåøyen overdriver både kritikernes innvendinger og EUs fortreffelighet. Kritikken gjelder bare de programmene der søknadsprossessen er for ressurskrevende og som ikke velger den beste forskningen. Motsetningen er det europeiske forskningsrådet (ERC). Haugli og Flåøyen antar at all fagfellevurdering i EUs forskningsprogram velger ut de beste forskerne. |
Føllesdal, Andreas: Organdonasjon – behov og begrensninger. Aktørseminar 3. oktober 2016. In: Michael – Publication series of the Norwegian Medical Society, vol. 13, no. 4, 2016. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN50614, |
Føllesdal, Andreas: Om sivil ulydighet i Finnmark – NRK. In: https://www.nrk.no/finnmark/varsler-sivil-ulydighet-ved-gruveapning-i-finnmark-1.13286324, 2016. (Type: Journal Article | Tags: debate)@article{RN50528, |
Føllesdal, Andreas: Fryktar milde gåver får ein høg pris. In: Uniforum.no, 2016. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50374, – Dei store gjevarane må ikkje leggja føringar på politikken til institusjonen dei gir pengar til, meiner professor Andreas Føllesdal ved forskingssenteret PluriCourts på Det juridiske fakultetet. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Oppfølging om den europeiske menneskerettighetsdomstol og privat eiendomsrett – Svar til Hans Ebbing. In: Klassekampen 29. mai, 2015. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN50101, |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Klassekampens støtte til Cameron. In: Klassekampen 22. mai, pp. 16-17, 2015. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50097, Felles fiender skaper overraskende vennskap. Klassekampen ved nyhetssjef Mimir Kristjansson mfavner David Camerons valgseier i Storbritannia fordi han deler avisens skepsis mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Da er det leit at begges kritikk er skivebom. EMD har mindre makt enn kritikerne hevder, og har verken dømt Storbritannia eller Norge for det Kristjansson påstår. |
Føllesdal, Andreas; Fauchald, Ole Kristian: Mye riktig, mest irrelevant. In: Dagens næringsliv, 2015. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN50136, Europaparlamentariker Christofer Fjellner har mye rett i det han skriver om internasjonale investeringsavtaler og -tribunaler (DN 27.6), men det meste er irrelevant for TTIP mellom EU og USA. … Frihandelsavtalen kan også indirekte endre styrkeforholdet mellom myndigheter og selskaper ved at selskapene kan true med tvisteløsning når interessene deres nedprioriteres. Eksempler kan være endringer av kommuneplaner, strengere krav til forurensende utslipp, kriseberedskap eller arbeidstakerrettigheter, eller skatteskjerpelser. Fjellner har rett i at den sterkestes rett ikke bør gjelde i internasjonal handel. Investeringsbeskyttelse kan være en del av både løsningen og problemet. |
Føllesdal, Andreas: Å tillate borgere dobbelt statsborgerskap truer ikke norske interesser. In: Aftenposten, 2015. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49993, Det norske forbudet mot dobbelt statsborgerskap hadde tre edle hensikter: å fremme lojalitet til staten, å integrere utlendinger i Norge, og å unngå praktiske ulemper. Men forbudslinjen er trippel feilslått. Risikoen for lojalitetskonflikter er ikke reell, og forbudet fremmer heller ikke integrering. Derfor er det på tide å ta debatten med forkjemperne for forbudet. Hva er så spesielt med Norge og norske verdier og tradisjoner, at de vil skape uholdbare konflikter for norske borgere med dobbelt statsborgerskap? |
Follesdal, Andreas: Making Sovereign Finance and Human Rights work. In: Politics and International Relations – University of Oxford Podcasts, 2015. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN51008, |
Føllesdal, Andreas: Stige til stjernene – om forslagene fra UiO strategiske råd. In: Uniforum, 2014. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49930, Strategi 2020 har relevante målsettinger, men de er for generelle og uprioriterte .. SFF-ene har mange erfaringer og konkrete forslag.. |
Føllesdal, Andreas: Om håndteringen av prorektors avgang. In: Uniforum, 2014. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49900, …– Det er leit å se hvordan denne saken som er trist i seg selv, er håndtert kommunikasjonsmessig i etterkant, sier han… |
Føllesdal, Andreas: Etikken står på spill. In: Dagens næringsliv, pp. 4, 2014. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Socially responsible investing – SRI)@article{RN49876, Ti års bidrag fra Norge til en mer forsvarlig verdensorden står på spill. Et strategiråd nedsatt av Finansdepartementet har anbefalt å legge denne uttrekksmekanismen til Norges Bank. Men å la sentralbanken passe investeringsetikken blir å la bukken passe havresekken: Etiske hensyn blir amputert, underordnet avkastningkravet, og skjult. |
Follesdal, Andreas: On Norway’s sovereign wealth fund – a response to Armstrong. 2014. (Type: Unpublished | Abstract | Links | Tags: debate)@unpublished{RN49826, Armstrong argues convincingly that Norway should share some of the money stemming from the sale of oil that currently accumulates in its SWF by paying a global tax on that income. This conclusion is, on the one hand, not exhaustive of the requirements of global justice and, on the other, somewhat hasty… |
Follesdal, Andreas: The EU’s lack of shared interests will continue to inhibit the creation of genuine democratic culture. 2014. (Type: Miscellaneous | Abstract | Links | Tags: debate)@misc{RN49994, How can the EU survive in a post crisis world, given the asymmetry of its decision-making apparatus? Andreas Follesdal argues that this, along with other issues that beset the aimed democratisation of European institutions, hinders the creation of a real culture of democratic accountability and legitimacy. |
Follesdal, Andreas: Engagement, divestment, or both? Conflicts and interactions: The case of the Norwegian Pension Fund. In: Bohoslavsky, Juan Pablo; Cernic, Jernej Letnar (Ed.): Sovereign Financing, pp. 323-336, Hart, Oxford, 2014. (Type: Book Chapter | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights, Socially responsible investing – SRI)@inbook{RN49321, The Norwegian Government Pension Fund is often regarded as the largest sovereign wealth fund in the world. The Fund merits international attention not only because of its size, but also in terms of its complex mission with regard to responsible investment and the mechanisms it employs in pursuit of this mission. At the same time, the Norwegian Parliament does not want the Fund to contribute to unethical acts or omissions, such as violations of fundamental humanitarian principles, serious violations of human rights, gross corruption or severe environmental damage. It has established two main mechanisms to avoid such complicity. These mechanisms ensure that the Fund is involved in ‘Socially Responsible Investing’ (SRI) of two distinct kinds: An activist approach and a negative approach. The following sections explore these mechanisms and discusses tensions among them, against a historic and current background. |
Føllesdal, Andreas: Prinsipper og ånd – Grunnlovens og Saugstads. In: Morgenbladet, no. 15. februar, 2013. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN49552, Professor Saugstad har før hevdet at «velferdsmenneskerettigheter» – til utdannelse, helsetjenester og så videre – ikke er ekte menneskerettigheter….Heller enn bare å lete etter Grunnlovens «prinsipper og ånd» hos mennene på Eidsvoll må vi simpelthen ut og argumentere i åpent lende: For eller imot en bestemt forståelse av hva menneskerettigheter er, hvilke de er, og hvem som har dem. Hva mener Saugstad om statsborgerskapet og «folkesuverenitetsprinsippet» som gjør at politiske flyktninger eller skattebetalende utlendinger ikke bør få helsetjenester, utdanning for sine barn, eller stemmerett i lokalvalg i Norge? |
Føllesdal, Andreas: Om samvittighetsfanger – Manning – intervju. In: Vårt Land, pp. 27, 2013. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49595, Om samvittighetskonflikter: “målet jo er å være lojal mot egen samvittighet, loven og arbeidsgiver – på en og samme tid. – Men konflikter oppstår, og det må være moralsk tillatt å varsle om lovbrudd. Et viktig spørsmål er hvordan man sier ifra. I ekstreme situasjoner er det gode grunner til å tro at en varsling internt ikke vil føre til resultater. Mens følelsesmessig engasjement for saken er viktig for å skape lojalitet, er det også viktig å ha på plass det Føllesdal kaller snubletrådmekanismer. Etikk i krig har vært et viktig diskusjonstema siden andre verdenskrig. – Jeg tror det norske forsvaret har gode tiltak for å reflektere over den absolutte lydighetens grenser. Vi slipper ikke unna egne vurderinger. For å unngå samvittighetskonflikter er det derforveldig viktigå tenke over hva slags jobb man går inn i på forhånd, sier han. |
Føllesdal, Andreas: Mennesker som koster mye – om Prioriteringsutvalget.. [Intervju]. In: Morgenbladet, no. 10. august, 2013. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49628, …Er det rettferdig at den som har både en uhelbredelig og en helbredelig sykdom ikke skal få hjelp til den siste fordi leveårene han vinner uansett vil ha en lav qaly-verdi? Andreas Føllesdal, professor i filosofi ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mener nettopp slike spørsmål gjør det vanskelig å prioritere helsekroner etter hvor mange kvalitetsjusterte leveår de gir pasientene: – Dersom for eksempel dialyse til multihandikappede bare forbedrer deres helse marginalt på grunn av funksjonshemmingene, vil de skyves langt bak i prioriteringskøen, sier han…. – Mange psykiske lidelser fanges heller ikke opp så godt. I tillegg er det et problem for qaly at den subjektive opplevelsen av livskvalitet ikke er stabil, sier han. Syke opplever ofte livskvaliteten sin som høyere enn friske som ser sykdommen deres utenfra gjør. Og hvem sine vurderinger skal vi da ta hensyn til?.. – I spørsmålet om hvordan vi skal fordele helsetjenestene, er det ikke opplagt at vi skal maksimere den nytten som er basert på personers opplevde livskvalitet. I stedet bør fokus være på hvilke forbedringer av folks helse som har krav på fellesskapets ressurser, sier Føllesdal. Andreas Føllesdal mener mandatet til Prioriteringsutvalget mangler noen viktige temaer: – For det første er det et politisk valg hvor stor pott av fellesskapsutgiftene som kan brukes til helseutgifter. For det andre er det politikernes ansvar at deler av det offentlige helsevesenet nå dessverre drives sjabert, slik vi ser i kjølvannet av sykehussammenslåingene som faggruppene ved sykehusene advarte mot, sier han. Resultatet er at helsevesenet drives på en måte som gjør økonomien dårligere og behovet for prioritering større enn det hadde trengt å være. Han peker også på at utvalget ikke skal diskutere alternative måter å betale for pasienter på som kunne gitt billigere medisiner. De ser heller ikke på om mer bruk av private helseforetak til «enkle inngrep» kunne ha frigitt ressurser i det offentlige. – Disse fire spørsmåleme er ikke del av mandatet til prioriteringsutvalget, men det er rammer som gjør at vi må prioritere mellom mye mer verdifulle helsetjenester enn vi ellers hadde trengt, sier han. |
Føllesdal, Andreas: Filosofi på agendaen – om politikk, valgkamp og verdier (intervju). In: Mandag morgen, 2013. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49631, Hvordan vi kan sikre en tillitsvekkende og rettferdig fordeling av goder, når vi samtidig må møte minst fire utfordringer… |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Domstolens dilemma (kronikk). In: Klassekampen, no. 17. april, pp. 21, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49313, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen står overfor to hovedutfordringer. Den er for populær blant borgerne, og for lite populær blant enkelte lands myndigheter. På den ene siden står derfor 150 000 saker i kø. Samtidig kritiserer noen land EMD for å blande seg for mye inn i demokratiske beslutningsprosesser. Derfor vil de begrense domstolens makt. Hva skal vi synes om EMDs rolle, og om reformforslagene? … |
Føllesdal, Andreas: Vant prestisjetung kåring. In: Klassekampen, no. 12. september, pp. 24, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Tags: debate)@article{RN49411, Vant prestisjetung kåring. Tidsskriftet “Journal of Common Market Studies” har nylig kåret en artikkel av filosofiprofessor Andreas Føllesdal og Simon Hix, professor ved London School of Economics, til den viktigste artikkelen publisert i tidsskriftet i årene 2002-2011. Artikkelen framsatte en kritikk av EUs demokratiske underskudd. “Journal of Common Market Studies” er det ledende for studiet av EUs utvikling og fylte nettopp 50 år. I den forbindelse ble det oppnevnt en jury av fremstående forskere til å plukke ut den viktigste artikkelen i tidsskriftets historie. |
Føllesdal, Andreas: Valgordningen svikter storbyene. In: Aftenposten, no. 8. september, pp. 6, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49409, Det norske valgsystemet er konstruert for at problemene i storbyene ikke skal prioriteres, … |
Føllesdal, Andreas: Ustyrlig folkestyre. In: NTB, bl.a. Hamar Arbeiderblad, no. 10. mai, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN49320, medier og akademikere [må] gjøre jobben sin, lyder innspillet fra filosofiprofessor Andreas Føllesdal ved Norsk senter for menneskerettigheter. De må hjelpe velgerne med å skille skitt og kanel, finne ut hva som er troverdige alternativer. Akademikere og medier må også fortelle velgerne hva de må ofre for å komme på fote igjen. Dette er politikk som er for viktig til å overlate til politikerne alene, ifølge Føllesdal. |
Føllesdal, Andreas: Om betinget lydighet –. 2012. (Type: Miscellaneous | Links | Tags: debate)@misc{RN49432, |
Føllesdal, Andreas: Nobels fredspris til EU – mot sin hensikt?. In: NRK – Ytring, 2012. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN49421, |
Føllesdal, Andreas: Er internasjonale domstoler utenfor demokratisk kontroll?. In: Uniforum, no. 14. desember, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49465, Etter at Berlinmuren fall, har talet på internasjonale domstolar eksplodert. UiO-forskarane Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein skal finna ut kvifor dei har oppstått, kva funksjon dei har, kva dei har oppnådd og kva legitimitet dei har. Prosjektet er eitt av fire som er blitt senter for framifrå forsking ved UiO…. |
Føllesdal, Andreas: Egners samfunnskontrakt. In: Klassekampen, no. 12. desember, pp. 12-13, 2012. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49464, I dag er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født… Hva skal vi nå synes om denne samfunnsidiologien? … verdimangfold og globalisering er faktorer som utfordrer både Egner og sosialdemokratisk tankegods mer generelt… |
Føllesdal, Dagfinn; Føllesdal, Andreas: Nedleggelse av Forskningsfondet?. In: Klassekampen, no. 21. oktober, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49181, Tora Aasland gir i Aftenposten 14. oktober en begrunnelse for å legge ned Forskningsfondet som er så tynn at hun knapt kan tro på den selv. Man kunne gjette at SV er blitt overkjørt av finansministeren og regjeringskolleger fra andre partier. Men denne unnskyldningen faller bort når også hennes partifelle Aksel Hagen, medlem av KUF-komiteen på Stortinget, karakteriserer nedleggelsen som en ”kjærkommen avvikling” (Klassekampen 9. oktober)….Dersom Forskningsfondet blir nedlagt, vil det bli vanskelig for fremtidige regjeringer å begynne å bygge opp et slikt fond på nytt, fordi de vil vite at rød-grønne regjeringer vil inndra det de legger til side. … |
Føllesdal, Andreas: Utfordringer for naturretten (til Saugstad). In: Morgenbladet, no. 25. mars, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN49036, Er sosiale og økonomiske rettigheter menneskerettigheter? Professor Jens Saugstad ønsker å sette velferdsrettighetene i FNs menneskerettighetserklæring på tiltalebenken … Minst fire spørsmål forblir ubesvart, slik jeg ser det:.. |
Føllesdal, Andreas: Unøyaktighetens demagogi?. In: Klassekampen, no. 30. mars, pp. 22, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@article{RN49054, Redaktør Bjørgulv Braanen refererer i ’Ulikhetens filosofi?’ (15. mars) et foredrag av Dag Østerberg om John Rawls på Universitetet i Oslo uten å nevne at mange på møtet påpekte grove feil i Østerbergs fremstilling av Rawls. Hilde Bojer, Tore Wig og Emil Aas Stoltenberg korrigerer noen av feilene i innlegg 23. mars. I forbindelse med at feilene også kommer på trykk i boken Troen på markedet som i går ble utgitt av forlaget Res Publica [29. mars], kan noen flere kommentarer være på sin plass… |
Føllesdal, Andreas: Universitetet mister sin gamle verdi [intervju]. In: Under dusken, no. 1, pp. 20-21, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49010, Siden 2003 har Norge fått fire nye universiteter. Framtidens arbeidsgivere vil bry seg mer om hvor du har studert enn karakterene dine…. Intervju med Andreas Føllesdal |
Føllesdal, Andreas: Tvilsomt utspill fra Saugstad. In: Morgenbladet, no. 11. mars, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, Human Rights)@article{RN49030, Professor Jens Saugstad …. avviser … at «positive velferdsrettigheter» er ordentlige menneskerettigheter. Dette er rettigheter til goder andre må bidra til å skaffe, som mat, helsetjenester og utdannelse. |
Føllesdal, Andreas: A Theory of Justice 40 år etter – ved Universitetet i Oslo. In: 2011. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN49149, |
Føllesdal, Andreas: Reis ut i jakten på gode doktorgrader!. In: Universitas, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49194, Høye skolepenger for doktorgradsstudier ved steder som Harvard fører _ikke_ til sosial skjev rekruttering, og mer internasjonal rekruttering senker ikke den faglige kvaliteten ved UiO. |
Føllesdal, Andreas: Rawls?. In: Klassekampen, no. 30. november, pp. 22, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@article{RN49214, …Vetlesen hevder at Obamas mangel på maktkritikk er ”ideologisk tilrettelagt av USAs ledende politiske filosof de siste tredve årene, John Rawls”. …i Lectures on the History of Political Philosophy (2008) oppsummerer han [Rawls] fem reformer som trenges i USA: å begrense privatfinansiering av politisk valgkamp for å hindre kjøp av politisk makt, sjanselikhet for utdanningsmuligheter, helsetjenester for alle, sikring av arbeidsmuligheter for alle, og likestilling for kvinner. Rawls mente at dette knippet av reformer ville mildne, om ikke fjerne, de verste sidene ved diskriminering og rasisme i USA. Hvordan, for ikke å spørre hvorfor, får Vetlesen dette til bli ideologisk tilrettelegging av Obamas konfliktskyhet og manglende maktkritikk? |
Føllesdal, Andreas: Med menneskerettighetsdomstolane under lupa. In: Uniforum, no. 15. april, 2011. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN49061, |
Føllesdal, Andreas: John Rawls: Frihet eller likhet? Ja takk begge deler!. In: Den vanskelige kjærligheten: En essaysamling om forholdet mellom Norge og USA, Fulbright Alumniforenings 40-årsjubileum, pp. 41-48, Oslo, 2011. (Type: Book Chapter | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@inbook{RN49035, Hordan kan vi mennesker leve i fredelig og rettferdig sameksistens? Filosofen John Rawls’ bok A theory of Justice viser hvordan forskning kan ha innflytelse i internasjonal politikk. I 2011 markerer to 40-årsjubileer at USA har gitt viktige bidrag til debattene om frihet og likhet i hele den vestlige verden. Fulbright Alumni foreningen i Norge ble stiftet i 1971 for å styrke Fulbright-programmets målsetting om å bidra til fred og gjensidig forståelse mellom folk i USA og andre land, gjennom internasjonalt samarbeid om forskning, utdanning og kultur. Senator Fulbright hadde stor tro på at forskning og utdanning kunne påvirke vår politiske virkelighet. Et eksempel på Fulbrights forhåpninger om hvordan forskning kan påvirke politikken finner vi i årets andre 40-årsjubileet. I 1971 utkom en av de viktigste bøkene i politisk filosofi, filosofen John Rawls’ bok A Theory of Justice. Boken var resultatet av 20 års arbeid, blant annet som Fulbrightstipendiat i Oxford i 1952-53. |
Føllesdal, Andreas: Forskningsfondet – leserinnlegg. In: Klassekampen, no. 13. oktober, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49174, Regjeringen vil nedlegge forskningsfondet. Det ble opprettet av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun (KrF) i 1999 for å sikre ”en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet”. Fondet har nå 80 milliarder på konto i Norges Bank og er etter hvert blitt en viktig del forskningsfinansieringen i Norge. På grunn av det generelt lave rentenivå vil avkastningen i årene fremover bli gradvis lavere, Regjeringen bruker nå variasjonene i rentenivå som begrunnelse for å føre hele fondet tilbake til statskassen: ”Ein slik situasjon vil etter regjeringas vurdering vere uhaldbar for ein sektor som er spesielt avhengig av langsiktige og føreseielege rammer.” I stedet for å bevilge friske penger eller skyte inn mer i forskningsfondet for å opprettholde avkastningen vil regjeringen tilbake til den gamle ordning, hvor forskningsbevilgningenes størrelse og fordeling fastsettes fritt av den til enhver tid sittende regjering. Gjennom 13 år har skiftende regjeringer bygget opp forskningsfondet. De har fulgt opp Lilletuns visjon om et fond som etter hvert skal bli stort nok til å sikre norsk forskning etter at oljeeventyret tar slutt. En politikers kvalitet viser seg blant annet i hvor godt hun/han ivaretar fremtidige generasjoners tarv. Det er nå opp til opposisjonen å vise hva den står for. Dagfinn Føllesdal og Andreas Føllesdal |
Føllesdal, Andreas: Et siste tilsvar til Rawls. In: Klassekampen, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@article{RN49226, 7. desember fortsetter min gode kollega Arne Johan Vetlesen å kritisere filosofen John Rawls, av grunner det er vanskelig å forstå… Rawls’ … ”forskjellsprinsipp” tillater ulik livslønn bare i den grad det er nødvendig for å øke de dårligst stilte livslønn sammenlignet med en helt lik fordeling. Vetlesen tolker dette til at ”en toppsjef som tjener femti ganger mer enn sine arbeidere, innrømmes lønnstillegg” så lenge arbeiderne også får det. Men …. De av Klassekampens lesere som er interessert i tolkninger og kritikk av Rawls bør lese bidragene til Hilde Bojer. Hennes bakgrunn som tidligere nestleder i SV gjør det vanskeligere å avskrive dem med ’argumentet’ at dette er Høyrepolitikk. |
Føllesdal, Andreas: Det rettferdige samfunn – kronikk. In: Dagens næringsliv, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@article{RN49148, I krisetider øker etterspørselen etter helhetssyn om hva slags samfunn vi vil holde oss med. På tilbudssiden dominerer A Theory of Justice, skrevet av Harvard-filosofen John Rawls (1921-2002). 40 år etter utgivelsen preger den fortsatt forskning og politikk i hele verden. Hva er det med dette lange, tørre akademiske verket som fremdeles gjør det nyttig og omstridt – også i Norge?…. |
Boye, Erik; Føllesdal, Andreas: Forskerråd til forskningsrådet. In: Morgenbladet, no. 11. februar, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN49024, For at det norske demokratiske velferdssamfunnet skal være bærekraftig, må vi holde oss med fremragende forskning og forskningsbasert undervisning. Hvordan bør vi styre forskningen i Norge? For å takle fremtidens utfordringer trenger vi kloke forskningspolitiske rådgivere og dyktige forvaltere av de offentlige forskningsmidlene. I Norge kanaliseres det aller meste av slike midler gjennom Norges forskningsråd (NFR). Nå skal NFR evalueres. Det gir anledning til å gjøre opp status og vurdere veivalg videre. … |
Bojer, Hilde; Føllesdal, Andreas: Rawls og økonomisk likhet. In: Klassekampen, no. 7. april, pp. 14-15, 2011. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, John Rawls)@article{RN49053, I Klassekampen 2. april gir Dag Østerberg en så forvridd framstilling av filosofen John Rawls’ teorier at den ikke engang kan kalles en karikatur. Det ville være synd om hans versjon ble stående som den gyldige for leserne av Klassekampen. Vi ønsker derfor her å gi en mer korrekt framstilling, og samtidig forklare hvorfor så mange mener det er mye inspirasjon å hente i tankene til Rawls. |
Ulfstein, Geir; Føllesdal, Andreas: Krenkende krusifikser. In: Morgenbladet, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48980, Det bør derfor ikke overraske at EMD overprøver demokratisk fattede vedtak. Domstolen oppfyller sitt demokratiske mandat gjennom å beskytte rettighetene som er nedfelt i EMK…. Hva er så problemet? Grensene for utøvelsen av en majoritetskultur i møte med dagens tros- og verdimangfold er omstridt, ikke minst nå når borgerne ikke bare tror på forskjellige guder, men der mange like oppriktige og reflekterte borgere ikke tror på noen gud. … det god grunn til å underkaste EMD kritisk granskning. De europeiske statene har svært ulike ordninger når det gjelder forholdet mellom stat og kirke. Krusifiksdommen er med rette blitt kritisert for at EMD ikke i tilstrekkelig grad gjør rede for dette mangfoldet. … |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Verken ‘fundamentalistisk’ eller ‘ekstrem’. In: Morgenbladet, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48979, Heldigvis er Håkon Bleken og Janne Haaland Matlary (HB-JHM) enige med oss i mye …Men vi er uenige i at EMD driver en «fundamentalistisk» og «ekstrem» tolkning av religionsfriheten, at krusifikser i klasserommene bare representerer en «hypotetisk eller teoretisk mulig indirekte påvirkning», og om det finnes humanetikere i Italia. |
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir: Korsfestelsen av den europeiske menneskerettighetsdomstol. In: Fri tanke — www.fritanke.no – Nettavis for livssyn og livssynspolitikk, no. 5. januar 2010, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48853, Professor Janne H. Matlary kritiserer Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for dens dom mot krusifikser i italienske offentlige skoler (16. desember). Kritisk granskning av EMD er i høy grad på sin plass. Men Matlarys kritikk er malplassert….. |
Føllesdal, Andreas; Norheim, Ole Frithjof: Global helseprioritering. In: Aftenposten, pp. 4, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48958, Alle land må gjøre tunge valg om helsetjenester. Hvor mye av nasjonalproduktet bør gå til helse? Hvilke pasientgrupper bør prioriteres?…Heldigvis kan Norge bidra til global helse uten å kutte slike velferdsgoder i vårt eget land. Vi har andre muligheter for å ivareta våre globale forpliktelser. Vi gir betydelige økonomiske bidrag til vaksinealliansen GAVI, programmer for å redusere barne- og mødredødelighet og HIVbekjempelse i det sørlig Afrika. Norge kan også forsøke å forbedre de internasjonale spillereglene for helsetjenester og medisiner. |
Føllesdal, Andreas: – Web-prosjektet må ta ansvar!. In: Uniforum.no, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48867, En måned etter at Det juridiske fakultets nye nettsider ble lansert skaper de fremdeles mye ekstraarbeid for professor Andreas Føllesdal. Nå er han i ferd med å flytte viktige sider over til et privat nettsted….. |
Føllesdal, Andreas: Venter på den tunge debatten. In: Mandag morgen, no. 3, pp. 24-25, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48875, – Den graverende prioriteringssvikten i helsevesenet gjelder først og fremst mangelen på grunnleggende helsetjenester i resten av verden. …Norge må man også ta tragiske valg, mener han, men i den andre enden av skalaen. … vi er i stand til å holde oss selv i live lenger enn vi har råd til som samfunn. Etter at vi har prioritert bort det vi ikke trenger og de behandlingene som ikke er virksomme, og etter at vi har fått organisert helsetjenestene på best mulig måte, må vi fremdeles velge bort noen virksomme inngrep på grunn av at samfunnet ikke har råd. Det er en del av den tunge og vanskelige debatten som kommer, og det må skje i offentligheten, sier Føllesdal…. |
Føllesdal, Andreas: Uten tillit rakner trygden. In: MEMU – internmagasin NAV, no. 2, pp. 4-5, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48948, Uten tillit rakner trygden. − Det norske trygdesystemet er basert på tillit. Blir tilliten stadig mindre, får vi en negativ spiraleffekt…. – Det er viktig både at reglene oppfattes som enkle og rettferdige og at vi har tillit til at de færreste misbruker trygdeytelsene… |
Føllesdal, Andreas: Slik kan Store norske overleve, del 3. In: Morgenbladet, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate, research policy)@article{RN48940, Andreas Føllesdal, professor ved Senter for menneskerettigheter ved UiO, holder liv i Morgenbladets serie ’Løsninger som kan redde Store norske leksikon’. Føllesdal henleder oppmerksomheten mot Stanford Encyplopedia of Philosophy (SEP), et nettbasert akademisk oppslagsverk som ’har et kobbel redaktører for forskjellige områder, som hver har ansvar for kvalitetssikring, og faglig tunge forfattere med ansvar for hvert sitt tema’, skriver Føllesdal i en e-post. SEP-artiklene blir fagfellevurder, og oppdateres jevnlig. De gamle artikkelversjonene blir liggende på siden, ’i tilfelle noen vil skrive en doktorgrad om professor Føllesdals modning i synet på føderalismen’, forklarer Føllesdal, som er en av flere norske bidragsytere til det amerikanske leksikonet. |
Føllesdal, Andreas: samarbeider filosofer og idehistorikere for lite? kommentar. In: Uniforum 17. september, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN51474, Referatet fra forskningsrådets melding beskriver svakheter ved filosofi-og idehistoriefaget ved de fire eldste universitetene i Norge, men flere av punktene gjelder tvert imot IKKE UiOs fagmiljøer. Og NFR velger behendig å nedtone utfordringene evalueringsutvalget retter mot forskningsrådet. Det kunne også vært verd et lite Uniforum-oppslag?….. Utvalget rapporterer at mange miljøer lider under tids- og energitapet som går med til søknadsskriving – som så ikke vinner fram. Flere miljøer mener at slik søknadsskriving etterhvert fremstår som meningsløs. Noe å tenke på for NFR? – og kanskje for UiOs egne strategier for ‘satsinger’ som gjør at stadig mer tid går med til søknadstjafs for stadig mindre potter … Utvalget påpeker at denne evalueringen selv påfører store ressurskostnader på forskningsmiljøene – ressurser som ikke åpenbart står i forhold til resultatet av vurderingen. Noe å tenke på for NFR og øvrige tilhengere av storstilte evalueringer?… |
Føllesdal, Andreas: Rettighetsregimet vokser – [Intervju med flere personer]. In: Klassekampen, no. 22. mai, 2010. (Type: Journal Article | Abstract | Links | Tags: debate)@article{RN48951, – Vi har fått et virvar av domstoler og traktater, uten at det er klarlagt hvem som egentlig bestemmer, sier filosof Andreas Føllesdal….selve ideen om å underlegge stater en overnasjonal menneskerettighetsdomstol egentlig først ble satt ut i livet med EMK. – Med dette slo statene fast at de selv ikke kan herse med egne borgere. De seinere årene har det imidlertid dukket opp en debatt i flere europeiske land om hvorvidt det er demokratisk forsvarlig å ha en domstol som overprøver nasjonalforsamlingenes vedtak. Dette har blant annet fått de konservative i Storbritannia til å vurdere om landet skal tone ned virkningene av domstolen for internasjonal lovgivning – uten at de vil trekke sin tilslutning til konvensjonen…. |
Føllesdal, Andreas: Om politikere som lobbyister 2.2.2010 – Dagsnytt etc. In: NRK, 2010. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate, Policy advice)@article{RN48876, |
Føllesdal, Andreas: Hvor mye fortjener du? Intervju. In: Minerva, no. 4, pp. 4-11, 2010. (Type: Journal Article | Links | Tags: debate)@article{RN48993, |
Follesdal, Andreas: Review of ‘Kraftverket: Odd Hoftun: Portrett av et livsverk’. 2010. (Type: Miscellaneous | Links | Tags: debate, Nepal)@misc{RN49029, |
Public Debate
Toward a defensible rational reconstruction of the ECtHR’s practice – 5 themes. 2023, (Workshop on Legitimate Aims and Ulterior Purposes in International Human Rights Law, Hertie School of Governance, Berlin). | :
Chatting with Andreas Føllesdal. 2023. | :
– Sannhetskriteriet var styrende for oss. In: Forskningsetikk, 2023. | :
Det er mange alternativer til å kalle noen for dårlige forskere og idioter.. In: Khrono, 2023. | :
Dagens flyktningsituasjon: hva kan vi lære av Nansen?. In: Uniforum, 2022. | :
Humaniora som risikosport. In: Khrono.no, 2022. | :
Grunnforskning kan ikke settes på vent. In: Aftenposten, 2022. | :
Fulbrightprogrammet fyller 75 år. In: Khrono, 2021. | :
Vinnarane av UiOs forskningspris 2021. In: Uniforum, 2021. | :
UiOs nydesigna nettsider skaper sterke kjensler blant tilsette. In: Uniforum, 2021. | :
Om Universitetet i Oslos forskningspris 2021. In: 2021. | :
Om Forskningsrådets skrøpelige søknadsregime: Symptomer, diagnoser og resepter. In: Khrono, 2021. | :
Også dyr har krav på rettferdighet. In: Aftenposten, 2021. | :
Advarer kolleger mot å bruke UiOs web. In: Uniforum, 2021. | :
A Moral Defense of Robust International Law: Introducing the Review Symposium on Carmen Pavel’s Law Beyond the State. 2021. | :
Sivil ulydighet – en form for nødbrems. 2020. | :
Kommentarer til evalueringen av ordningen med sentre for fremragende forskning/Comments on the evaluation of the Centres of Excellence scheme. 2020. | :
Uviten om åpent landskap. In: Aftenposten – ‘Kort sagt’, 2020. | :
Om rektor Stølens kommentar om eiendomsavdelingen. In: Uniforum, 2020. | :
Ingen ERC-milliarder til Norge? Før vi stiller diagnoser og lager resepter…. In: Khrono.no, vol. 1. april, 2020. | :
En seier for eiendomsavdelingen – og kanskje for UiO?. In: Uniforum.uio.no, 2020. | :
Om sivil ulydighet og vindkraftutbygging på Haramsøya. 2020. | :
Når lovbrot er politisk nødbrems. 2020. | :
Hva kan barnevernet lære av dommen i menneskerettighetsdomstolen?. In: Aftenposten, 2019. | :
En konstruktiv USA-kritiker og programmet han skapte. In: Khrono, 2019. | :
uio.no – bare så enhetlig som nødvendig og for øvrig mangfold. In: uniforum.uio.no, 2019. | :
Misnøye i Domus Juridica. In: Uniforum, 2019. | :
Færre med stor tiltro til domstolene – hva så?. In: https://www.domstol.no/nyheter/tiltro/, 2019. | :
Rotevatns utelatelser. In: Klassekampen, no. 2. mars, pp. 22, 2018. | :
Om vi skrev menneskerettighetene i dag. In: Studio 2 – P2, 2018. | :
… og forøvrig bør EMD nedlegges?. In: Klassekampen, 2018. | :
Københavnerklæringen – opp som en løve…. In: Morgenbladet, 2018. | :
Autoritære stater, gled dere!. In: Klassekampen, no. 27. februar, 2018. | :
Ja til moderat Plan S for åpen tilgang. In: Aftenposten, no. 16. november, 2018. | :
– Dette er en demonstrasjon som utfordrer hele samfunnet. In: Fosna-folket.no, 2018. | :
The Draft Copenhagen Declaration: Whose Responsibility and Dialogue?. In: EJIL talk, 2018. | :
Copenhagen – much ado about little?. In: EJIL talk, no. April 14, 2018, 2018. | :
Utfordre for å forbedre, eller for å rive ned?. In: Klassekampen, 2017. | :
Truer menneskerettighetene demokratiet?. In: Dagens næringsliv, 2017. | :
Islamske stater har også godtatt at menneskerettighetene er universelle. In: Aftenposten – kort sagt, no. 29. november, 2017. | :
Universitetet i Oslo og tankesmier. In: Uniforum, 2017. | :
Om menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg’. 2017, (NRK Dagsnytt 18). | :
Om #MeToo-kampanjen og ‘outing’. 2017, (NRK Ekko). | :
on Global Governance at University College London – interview. 2016. | :
Brexit truer menneskerettighetsvern. In: Dagens næringsliv, no. 22. juni 2016, 2016. | :
Overdriver både kritikernes innvendinger og EUs fortreffelighet. In: Aftenposten, pp. 13, 2016. | :
Organdonasjon – behov og begrensninger. Aktørseminar 3. oktober 2016. In: Michael – Publication series of the Norwegian Medical Society, vol. 13, no. 4, 2016. | :
Om sivil ulydighet i Finnmark – NRK. In: https://www.nrk.no/finnmark/varsler-sivil-ulydighet-ved-gruveapning-i-finnmark-1.13286324, 2016. | :
Fryktar milde gåver får ein høg pris. In: Uniforum.no, 2016. | :
Oppfølging om den europeiske menneskerettighetsdomstol og privat eiendomsrett – Svar til Hans Ebbing. In: Klassekampen 29. mai, 2015. | :
Klassekampens støtte til Cameron. In: Klassekampen 22. mai, pp. 16-17, 2015. | :
Mye riktig, mest irrelevant. In: Dagens næringsliv, 2015. | :
Å tillate borgere dobbelt statsborgerskap truer ikke norske interesser. In: Aftenposten, 2015. | :
Making Sovereign Finance and Human Rights work. In: Politics and International Relations – University of Oxford Podcasts, 2015. | :
Stige til stjernene – om forslagene fra UiO strategiske råd. In: Uniforum, 2014. | :
Om håndteringen av prorektors avgang. In: Uniforum, 2014. | :
Etikken står på spill. In: Dagens næringsliv, pp. 4, 2014. | :
On Norway’s sovereign wealth fund – a response to Armstrong. 2014. | :
The EU’s lack of shared interests will continue to inhibit the creation of genuine democratic culture. 2014. | :
Engagement, divestment, or both? Conflicts and interactions: The case of the Norwegian Pension Fund. In: Bohoslavsky, Juan Pablo; Cernic, Jernej Letnar (Ed.): Sovereign Financing, pp. 323-336, Hart, Oxford, 2014. | :
Prinsipper og ånd – Grunnlovens og Saugstads. In: Morgenbladet, no. 15. februar, 2013. | :
Om samvittighetsfanger – Manning – intervju. In: Vårt Land, pp. 27, 2013. | :
Mennesker som koster mye – om Prioriteringsutvalget.. [Intervju]. In: Morgenbladet, no. 10. august, 2013. | :
Filosofi på agendaen – om politikk, valgkamp og verdier (intervju). In: Mandag morgen, 2013. | :
Domstolens dilemma (kronikk). In: Klassekampen, no. 17. april, pp. 21, 2012. | :
Vant prestisjetung kåring. In: Klassekampen, no. 12. september, pp. 24, 2012. | :
Valgordningen svikter storbyene. In: Aftenposten, no. 8. september, pp. 6, 2012. | :
Ustyrlig folkestyre. In: NTB, bl.a. Hamar Arbeiderblad, no. 10. mai, 2012. | :
Om betinget lydighet –. 2012. | :
Nobels fredspris til EU – mot sin hensikt?. In: NRK – Ytring, 2012. | :
Er internasjonale domstoler utenfor demokratisk kontroll?. In: Uniforum, no. 14. desember, 2012. | :
Egners samfunnskontrakt. In: Klassekampen, no. 12. desember, pp. 12-13, 2012. | :
Nedleggelse av Forskningsfondet?. In: Klassekampen, no. 21. oktober, 2011. | :
Utfordringer for naturretten (til Saugstad). In: Morgenbladet, no. 25. mars, 2011. | :
Unøyaktighetens demagogi?. In: Klassekampen, no. 30. mars, pp. 22, 2011. | :
Universitetet mister sin gamle verdi [intervju]. In: Under dusken, no. 1, pp. 20-21, 2011. | :
Tvilsomt utspill fra Saugstad. In: Morgenbladet, no. 11. mars, 2011. | :
A Theory of Justice 40 år etter – ved Universitetet i Oslo. In: 2011. | :
Reis ut i jakten på gode doktorgrader!. In: Universitas, 2011. | :
Rawls?. In: Klassekampen, no. 30. november, pp. 22, 2011. | :
Med menneskerettighetsdomstolane under lupa. In: Uniforum, no. 15. april, 2011. | :
John Rawls: Frihet eller likhet? Ja takk begge deler!. In: Den vanskelige kjærligheten: En essaysamling om forholdet mellom Norge og USA, Fulbright Alumniforenings 40-årsjubileum, pp. 41-48, Oslo, 2011. | :
Forskningsfondet – leserinnlegg. In: Klassekampen, no. 13. oktober, 2011. | :
Et siste tilsvar til Rawls. In: Klassekampen, 2011. | :
Det rettferdige samfunn – kronikk. In: Dagens næringsliv, 2011. | :
Forskerråd til forskningsrådet. In: Morgenbladet, no. 11. februar, 2011. | :
Rawls og økonomisk likhet. In: Klassekampen, no. 7. april, pp. 14-15, 2011. | :
Krenkende krusifikser. In: Morgenbladet, 2010. | :
Verken ‘fundamentalistisk’ eller ‘ekstrem’. In: Morgenbladet, 2010. | :
Korsfestelsen av den europeiske menneskerettighetsdomstol. In: Fri tanke — www.fritanke.no – Nettavis for livssyn og livssynspolitikk, no. 5. januar 2010, 2010. | :
Global helseprioritering. In: Aftenposten, pp. 4, 2010. | :
– Web-prosjektet må ta ansvar!. In: Uniforum.no, 2010. | :
Venter på den tunge debatten. In: Mandag morgen, no. 3, pp. 24-25, 2010. | :
Uten tillit rakner trygden. In: MEMU – internmagasin NAV, no. 2, pp. 4-5, 2010. | :
Slik kan Store norske overleve, del 3. In: Morgenbladet, 2010. | :
samarbeider filosofer og idehistorikere for lite? kommentar. In: Uniforum 17. september, 2010. | :
Rettighetsregimet vokser – [Intervju med flere personer]. In: Klassekampen, no. 22. mai, 2010. | :
Om politikere som lobbyister 2.2.2010 – Dagsnytt etc. In: NRK, 2010. | :
Hvor mye fortjener du? Intervju. In: Minerva, no. 4, pp. 4-11, 2010. | :
Review of ‘Kraftverket: Odd Hoftun: Portrett av et livsverk’. 2010. | :