Bagel er en gammel norsk sirkelformet gjærbakst som først kokes for så å stekes. Bagels ble først laget av baglerne, en opprørsk pavetro folkegruppe som holdt til på østlandsområdet tidlig på 1200 tallet. Den ble lagret på kjepper og staver, derav navnet bagle — bispestav:
”Baglerne tok- eller fikk – sitt navn etter bispestaven som ble brukt i det katolske middelaldernorge. Roten er det latinske ordet bacchus, som betyr kjepp/stokk/stav. Baglerne har på denne måten felles etymologi med ordet baguette, det avlange, kjeppformede franske brødet.” Eyvind Bagle
Baglerne var herrer i Viken og Opplandene, med Tønsberg som hovedstad. Stekingen av bagels er til minne om at baglernes leder Erling Steinvegg bar jernbyrd i 1204 for å bevise at han var sønn til Kong Magnus Erlingsson.
Bagels har spilt en sentral rolle i norsk historie, men baglernes og dermed baglenes betydning for Norges historie har vært grovt undervurdert.
Som kjent reddet birkebeinerne Torstein Skjelva og Skjervald Skrukka den to- årige prins Håkon, senere Håkon IV Håkonsson, fra baglerne i 1206, to år etter kong Sverres død. Birkebeinerne flyktet med Håkon på ski fra Lillehammer til Rena. De bar Håkon på ryggen, mens baglerne ble forsinket først og fremst av å bære med seg nisten på skistavene. Norges storhetstid under Håkon IV og siden skyldes altså i stor grad bagels. De sentrale politiske skillelinjer og utfallet av EU-avstemningen kan også tilbakeføres til baglernes forsinkelse i 1206:
Denne todeling i norsk politikk, på den ene side europeisk liberalisme og på den annen side en nasjonal demokratisme, den vil nok holde seg også i fremtiden. Jeg tror den bunder dypt i vårt folks kultur og historie. Man kan være frekk nok til å si at det går helt tilbake til kampen mellom balgere og birkebeinere, helt i middelalderen.
Man kan si at baglerne stod for det europeiske, som den gang var på moten, mens birkebeinerne var noe mer heimegrodde i Trøndelag og på Vestlandet, ikke i Viken som alltid har vært denne europeiske strømningens hovedankerfeste i motsetning til det som jo ved alle anledninger har seiret i Norge, som ikke er Viken.
Trygve Bull
Med birkebeinernes for landet heldige forsprang til Rena forsvant bagels som matkultur i Norge. Imidlertid forble bagels kjent i nordlige deler av Frankrike som hadde regelmessig kontakt med Norge.
Jødiske grupper brakte i sin tur bagels fra Frankrike til Krakov i Polen, hvor de beskrives første gang i 1610. I 1880 importeres bagels til New York, og i løpet av 1960 tallet blir ‘bagels and lox’ — bagels med laks — stadig mer utbredt i USA, for å tilbakeføres til Norge midt på 1990 tallet.
Andreas Føllesdal 20. mars 1997