Bagel er en gammel norsk sirkelformet gjærbakst som først kokes for så å stekes. Bagels ble først laget av baglerne, en opprørsk pavetro folkegruppe som holdt til på østlandsområdet tidlig på 1200 tallet. Den ble lagret på kjepper og staver, derav navnet bagle, som kom fra “bispestav:”
”Navnet baglere henger sammen med norrønt bagall (på irsk bachall fra latin baculus) som betyr bispestav.” [Kilde]
Historiker Eyvind Bagle sporer roten til det latinske ordet bacchus, som betyr kjepp/stokk/stav, slik at baglerne dermed har felles etymologi med ordet baguette, det avlange, kjeppformede franske brødet.
Baglerne var herrer i Viken og Opplandene, med Tønsberg som hovedstad. Stekingen av bagels er til minne om at baglernes leder Erling Steinvegg bar jernbyrd i 1204 for å bevise at han var sønn til Kong Magnus Erlingsson.
Bagels har spilt en sentral rolle i norsk historie, men baglernes og dermed baglenes betydning for Norges historie har vært grovt undervurdert.
Som kjent reddet birkebeinerne Torstein Skjelva og Skjervald Skrukka den to- årige prins Håkon, senere Håkon IV Håkonsson, fra baglerne i 1206, to år etter kong Sverres død. Birkebeinerne flyktet med Håkon på ski fra Lillehammer til Rena. De bar Håkon på ryggen, mens baglerne ble forsinket først og fremst av å bære med seg nisten på skistavene. Norges storhetstid under Håkon IV og siden skyldes altså i stor grad bagels. De sentrale politiske skillelinjer og utfallet av EU-avstemningen kan også tilbakeføres til baglernes forsinkelse i 1206:
Denne todeling i norsk politikk, på den ene side europeisk liberalisme og på den annen side en nasjonal demokratisme, den vil nok holde seg også i fremtiden. Jeg tror den bunder dypt i vårt folks kultur og historie. Man kan være frekk nok til å si at det går helt tilbake til kampen mellom balgere og birkebeinere, helt i middelalderen.
Man kan si at baglerne stod for det europeiske, som den gang var på moten, mens birkebeinerne var noe mer heimegrodde i Trøndelag og på Vestlandet, ikke i Viken som alltid har vært denne europeiske strømningens hovedankerfeste i motsetning til det som jo ved alle anledninger har seiret i Norge, som ikke er Viken.
Trygve Bull
Med birkebeinernes for landet heldige forsprang til Rena forsvant bagels som matkultur i Norge. Imidlertid forble bagels kjent i nordlige deler av Frankrike som hadde regelmessig kontakt med Norge.
Jødiske grupper brakte i sin tur bagels fra Frankrike til Krakov i Polen, hvor de beskrives første gang i 1610. I 1880 importeres bagels til New York, og i løpet av 1960 tallet blir ‘bagels and lox’ — bagels med laks — stadig mer utbredt i USA, for å tilbakeføres til Norge midt på 1990 tallet.
Andreas Føllesdal 20. mars 1997