Om prioriteringsutvalget – i Morgenbladet 10/8

[LINK]. “det [er] vanskelig å prioritere helsekroner etter hvor mange kvalitetsjusterte leveår (qaly) de gir pasientene: Dialyse til multihandikappede vil skyves langt bak i prioriteringskøen… – Mange psykiske lidelser fanges heller ikke opp. I tillegg er det et problem for qaly at den subjektive opplevelsen av livskvalitet ikke er stabil: Syke opplever ofte livskvaliteten sin som høyere enn friske som ser sykdommen deres utenfra gjør…hvem sine vurderinger skal vi da ta hensyn til? I stedet bør fokus være på hvilke forbedringer av folks helse som har krav på fellesskapets ressurser.
Andreas Føllesdal mener mandatet til Prioriteringsutvalget mangler noen viktige temaer:
– For det første er det et politisk valg hvor stor pott …som kan brukes til helseutgifter. For det andre er det politikernes ansvar at deler av det offentlige helsevesenet nå dessverre drives sjabert, slik vi ser i kjølvannet av sykehussammenslåingene som faggruppene ved sykehusene advarte mot, sier han. …utvalget [skal] ikke diskutere alternative måter å betale for pasienter som kunne gitt billigere medisiner. De ser heller ikke på om mer bruk av private helseforetak til «enkle inngrep» kunne ha frigitt ressurser i det offentlige.
– Disse fire spørsmåleme er ikke del av mandatet til prioriteringsutvalget, men det er rammer som gjør at vi må prioritere mellom mye mer verdifulle helsetjenester enn vi ellers hadde trengt, sier han.”