Universitetets funksjoner

Uniforum 18/00, 30. november 2000

Professor Arne Johan Vetlesen er skeptisk til et avkortet hovedfag, fordi markedslogikken da overkjører universitetets Humboldtske rolle som samfunnskritisk instans (Uniforum 31. oktober). Vi er mange som deler idealene, og som er skeptiske til markedet. Men motstanden mot Bachelor- og Mastergradene virker forhastet, og må begrunnes bedre. UiOs ulike funksjoner står ikke nødvendigvis i konflikt. Og kreativ, erfaringsbasert nytenkning kan avverge noen slike konflikter. For det tredje: når valgene vil ramme noen verdier og tradisjoner, trenger vi en begrunnet rangering av alternativene.

Det er ikke gitt at en Mastergrad truer idealene. På spørsmålet om melk eller honning til brødet, svarer Torbjørn Egners Ole Brumm "ja takk begge deler". Likedan kan UiOs mange roller og føringer også ofte forenes. Heldigvis. For UiO skal gjøre kritisk, nyvinnende, sannhetsfamlende forskning, og kjempe om dyktige studenter, og sikre seg anstendige økonomiske rammevilkår, og være arbeidsgiver, og ansette og beholde dyktige og motiverte menn og kvinner, og forvalte store (om enn for små) materielle verdier. Dette mangfoldet av krav kan, gitt gode rammevilkår, håndteres av en dyktig og profesjonell ledelse. UiOs ledelse fortjener ofte -- om ikke alltid -- honnør for innsatsen.

Kreativ nytenkning kan også avverge konflikter. Tenk når pengene følger studentene. I morgendagens konkurranse mellom 34 universiteter om studenter og ansatte kan UiO flagge Humboldt. Mange vordende studenter ønsker å være reflekterte og kritiske medborgere -- det er nettopp derfor de kommer til Vetlesen og noen av oss andre. Her kan studentene få kurs og veiledning om selvvalgte emner med noen av Norges beste forskere. Staben, fra og med Ex Phil, er ikke bare tilskuere til, men også deltakere i den internasjonale forskningsfronten. Derfor vil graden fra UiO, med Vetlesen som veileder, være av større verdi for studenten enn graden fra Universitetet i Øvre Enfold. Markedsføringen av kvalitet kan altså realisere UiOs humboldtske idealer i markedet.

Men kreativitet fjerner ikke alle konflikter. Når flotte vyer skal fra papir til praksis i den faktiske verden, må noen ganger viktige verdier prioriteres ned. I A. A. Milnes originaltekst svarer Winnie the Pooh "ja takk begge deler, men det er ikke så farlig med brød." Det er bare på norsk at Brumm (- og Mjøsutvalget, og UiOs langtidsplan?) slipper å velge bort noe godt.

Når verdiene kommer i beknip er systematisk argumentasjon viktig. Vetlesens skepsis til Master-ordningen må derfor begrunnes. Er frykten at studentene gå glipp av vitenskapelig skrivetrening? Men hvorfor krever Humboldts idealer at hovedfag og Mastergrad er miniforskerutdannelser - også for studentene som forståelig nok ikke vil bli forskere? Dersom det er UiOs omfavnelse av kjøpekraftig etterspørsel som er uheldig, er vi mange som deler Vetlesens bekymring om markedets problemer. Men er Mastergraden uttrykk for dette? Minst tre andre sider ved morgendagens høyere utdanning er betraktelig mer problematisk. Universitetets lønnspolitikk legger opp til at mange ansatte bedriver ekstraarbeid i sin fritid, og dermed overser vi lettere viktig forskning ingen tenker på å betale for -- i strid med Humboldt. For det andre: Prioriteringen av heltidsstudenter vil lett begunstige rike og/eller asketiske studenter. Det blir artige kulturkonfrontasjoner, men svik mot fordelingsidealene for utdanning. For det tredje: studentenes uttrykte preferanser som kunde kan true kvaliteten, spesielt i de fag der det gjør vondt å tenke - selv om studenter flest er glupere enn som så.

Vetlesens bekymring for Mastergrad er altså vanskelige å vurdere. I tillegg må vi høre hvilke alternative modeller som bedre ivaretar UiOs mange funksjoner.

Kampen mellom de gode hodene i Humboldts ånd har verdi, og bør skje på UiO. Kampen om de gode hodene har også en pris som UiO også må betale. Men jeg kan ikke se at mastergraden er problemet.

Andreas Føllesdal

Professor, Filosofisk institutt