Andreas Føllesdal 

|ARENA|Home|

fra Forskerforum , Tidsskrift for Norges Forskerforbund, nr. 4 1995 s. 14:

Med offentlig arbeidsgiver kan du ikke leve av å forske i Norge!

- Det lønnssystemet vi har i Norge gjør at de eneste som bør ta seg råd til å være ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler, er folk med formue!

Anita Rebolledo

Andreas Føllesdal har kontor i femte etasje i Eilert Sundts hus på Blindern. Han har magistergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og en Ph.D. i filosofi fra Harvard-universitetet. - Jeg mener det alvorlig. Folk som studerer i utlandet skal vite hvilken økonomiske virkelighet de vender tilbake til. De må ikke tro at de kan opprettholde en anstendig levestandard etter flere år med doktorgradsstudier i utlandet dersom de skal tilbake til en undervisningsstilling ved universitet eller høgskole i Norge. Man kan ikke forsvare overfor familien å utsette etableringsfasen til doktorgraden er i havn, og man som 30-35 åring skal ut å låne penger til bolig, samtidig som man sleper med seg et studielån på 200-300 000 kroner!

UTILSIKTET KONSEKVENS

- Forhandlingssystemet fanger ikke opp hva som skjer med netto livslønn. Langtidsutdannede har utsatt inntektsgivende arbeid og levd på lån som skal betales tilbake mer renter. Dette gir dem strammere kår enn de i andre yrker som har tjent penger hele tiden.

- Våre lønnsforhandlinger er fokusert på årslønn og rammer for lønnsoppgjør. Inntektsutjevning og de lavtløntes situasjon er sentrale elementer i lønnsoppgjørene. Dette er prisverdig, og gjør Norge til et mer rettferdig samfunn enn noe annet samfunn vi kjenner til. Men fordi forhandlingene foregår på denne måten, får andre grupper i offentlig sektor mindre av den felles potten. Akademikere i offentlig sektor har høy inntekt sammenliknet med lavtlønte. Men de har denne inntekten i langt færre år. I tillegg får den høyere inntekten progressiv beskatning.

-En del forskere har anledning til å ta ekstraarbeid som gjør det mulig å oppretholde en levestandard man kan være bekjent av. Dette biarbeidet blir gjort på fritiden. Det hører ingen steds hjemme i en lønnsdiskusjon å påpeke at: Du får slutte å sutre fordi du kan tjene penger ved å jobbe i fritiden din! Jeg har til gode å se noen annen yrkesgruppe som finner seg i det!

IKKE SATS PÅ FORSKNING DERSOM DU ØNSKER ANSTENDIG LØNN!

- Universitets- og høgskoleansatte må bli flinkere til å få fram at den jobben de gjør er viktig og verdifull. Hvis forhandlingsmotparten, staten, ønsker å så tvil om at dette arbeidet er verdifullt og at dette arbeidet ikke er nyttig nok og så viktig at vi må ha kvalifiserte folk til å undervise og forske i disse fagene, da er det rett og slett uforsvarlig av meg ikke å advare gode venner og kollegaer som ønsker å vie sitt liv til forskning. Jeg må advare dem på det kraftigste mot å satse på å bedrive dette i Norge!

FORSKNING OG UNDERVISNING ER NØDVENDIG FOR SAMFUNNET!

- Det er viktig å ha folk som er kvalifisert, som har tenkt gjennom prioriteringer i helsevesenet i Sosialdepartementet og Justisdepartementet. Folk som ikke nødvendigvis er forskere, men som har kunnskaper som gjør at de evner å sette seg grundig inn i sakene og kan tenke reflektert og systematisk gjennom dem. For samfunnet er det avgjørende at disse menneskene får undervising av faglig høy kvalitet ved universiteter og høgskoler.

Likeledes er det viktig å ha professorer i jus som kan klargjøre for oss hva det innebærer for selvråderetten å gå inn i EU eller å stå utenfor EU. Det er viktig for oss å ha historikere som kan belyse hva de norske verdiene egentlig har betydd for utviklingen av det norske samfunn. Det er viktig for oss å ha samfunnsvitere som kan formidle hvorvidt det norske samfunn er i overensstemmelse med en del av de prinsippene vi tar for gitt at et rettferdig samfunn bør sikre. Det er heltt opplagt at vi i et internasjonalt samfunn må ha sosialantropologer som har kunnskap om fremmede kulturer. Hvis vi vil ha etterrettelig kunnskap av denne typen må vi faktisk ha mennesker som velger dette som yrke, og vi må være villig til å betale dem en anstendig lønn. Dsise menneskene er dyktige nok til å kunne velge andre og langt bedre betalte yrker. Det bør samfunnet snart bli klar over og ta alvorlig.

_______________

ARENA. Andreas Føllesdal er ikke ansatt ved Universitetet i Oslo. Han leder en forskergruppe innen forskningsprogrammet ARENA. ARENAs viktigste målsettinger er å beskrive, analysere og vurdere endringsprosessene i Europa. Forskningen innenfor ARENA utføres i samarbeid med de beste fagmiljøene i Europa. Programmet er underlagt Norges forskningråd. Programperioden er ti år, 1994 - 2003.

 ____________________________

andreas.follesdal AT arena.uio.no