Aftenposten 21. februar 2001 Bakgrunn:

Et samfunn med livssynsmangfold trenger et felles grunnlag for ulike verdier. Også det norske samfunn har mye å lære av John Rawls, den mest innflytelsesrike politiske filosof i det 20. århundre, som fyller 80 år i dag.

Folketrygdens fremtid og spørsmålet om religionsundervisning i skolen er bare to eksempler på utfordringer i det norske samfdunn som kan møtes med John Rawls' teorier, skriver professor Andreas Føllesdal. Han studerte selv til doktorgrad i politisk filosofi med Rawls som veileder ved Harvard.

Når likeverd utfordrer ulikheten

John Rawls var professor i filosofi ved Harvard-universitetet fra 1962 til han gikk av i 1991. Tilsynelatende ble han ansatt på spinkelt grunnlag, bare tre artikler. Men idéene ble grunnlaget for boken A Theory of Justice, som satte dagsorden både i og utenfor filosofenes rekker da den kom i 1971. Etikere og politiske filosofer forsto fort at man nå enten måtte arbeide innenfor Rawls' teori, eller forklare hvorfor man valgte å la være.

Rawls har hatt stor gjennomslagskraft i vestens intellektuelle og politiske liv, i filosofi, jus, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Hans tanker har også bidratt til norske debatter. Han blir referert i mange norske offentlige utredninger, om så forskjellige temaer som verneplikt, rettferdige levekår, lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor, og overføringer til barnefamiliene. Senest i september i fjor henviste statsminister Stoltenberg til John Rawls.

Rettferdig samfunn

Rawls' hovedspørsmål er hvilke krav som skal stilles til et rettferdig samfunn. Rawls’ idé er i korthet at det avgjørende kriteriet for et rettferdig samfunn er hvordan de dårligst stilte har det. Han lanserer noen fordelingsprinsipper for hvordan goder og byrder bør fordeles mellom samfunnsmedlemmer med ulike livssyn. For det første må alle sikres like politiske og sivile rettigheter. Sjanselikhet må også sikres: mennesker med samme evner og innsats må ha lik adgang til de forskjellige posisjoner i samfunnet.

Når det gjelder økonomisk fordeling avviser Rawls både total frihet i form av markedsliberalisme og total likhet i form av likelønn. I stedet hevder han at samfunnsinstitusjonene bør sikre lik livslønn uansett arbeidsoppgaver, med mindre de dårligst stilte kan få det enda bedre ved at noen får høyere lønn og dermed gjør "samfunnskaken" større. Høyere lønn for noen yrker kan altså forsvares, men bare dersom slik belønning er nødvendig for å gjøre det minste stykket av samfunnskaken så stort som mulig.

Det er dette prinsippet som kalles forskjellsprinsippet.

Disse prinsippene uttrykker mye livssynsmessig og partipolitisk fellesgods i Norge, forenlig med både sosialdemokratiske og kristendemokratiske grunnsyn. Rawls gir en ny begrunnelse for disse prinsippene, så langt som mulig uten å ty til omstridte religiøse og filosofiske premisser.

For å ordne tankene våre om fordelingsrettferdighet foreslår Rawls følgende tankeeksperiment: La oss tenke oss at man skal forhandle om kravene til et rettferdig samfunn i en opprinnelig posisjon, men de må bli enige bak et slør av uvitenhet. Ingen vet hvilke evner og livssyn de selv har, og heller ikke hvilken plass de selv vil få i samfunnet. Hvilke fordelingskriterier ville de da velge?

Utilitarismen, en tradisjon som hadde dominert moralfilosofien i 150 år, ville tillatt en liten, permanent underklasse dersom totalsummen av nytte ble størst slik.

Men Rawls mener at bak uvitenhetens slør vil ingen ta sjansen på et samfunn som bare legger vekt på totalnytten, uten hensyn til fordelingen av goder. Ingen ville risikere å være blant de dårligst stilte i et slikt samfunn når de isteden kan sikre seg like politiske rettigheter og en livslønn i samsvar med forskjellsprinsippet. Bak uvitenhetens slør vil partene altså foretrekke hans prinsipper framfor utilitarismen.

Rawls mener også at partene vil avvise at fordelingen av goder i utgangspunktet bør tilgodese bestemte talenter eller ett bestemt livssyn, siden de ikke vet om de selv har slike evner eller livsanskuelse.

Begrunnet moral

I tillegg til å argumentere for disse rettferdighetsprinsippene ut fra en tenkt kontraktsituasjon, gir A Theory of Justice også innsikter om et annet sentralt spørsmål, om hvordan moraloppfatninger kan begrunnes.

Våre oppfatninger om hva som er riktig og galt i enkeltsituasjoner bygger ofte på generelle moralprinsipper om hva som er godt og riktig, om relevante hensyn, og så videre. Men hvordan kan disse prinsippene i sin tur begrunnes?

Rawls foreslår at moraloppfatningene våre begrunner hverandre i reflektiv likevekt. Vi justerer både våre forskjellige konkrete moraloppfatninger og våre prinsipper i lys av hverandre, slik at de fremstår som premisser og konklusjoner i en normativ teori. Da begrunner de hverandre gjensidig. Vurderingene vi har om konkrete situasjoner begrunnes "ovenfra", mens de generelle prinsipper vi holder fast ved begrunnes i sin tur "nedenfra", ved å påvise at disse prinsippene er de som passer best med de mange enkeltoppfatningene og etiske reaksjonene vi har. 

Rawls begrunner derfor sine prinsipper i to trinn.

Først viser han at prinsippene er å foretrekke i en valgsituasjon bak et slør av uvitenhet. Dette sløret gir uttrykk for hvilke hensyn vi mener er usaklige vedrørende spørsmålet om fordelingsrettferdighet mellom likeverdige samfunnsborgere. Deretter begrunnes samfunnskontrakten ved å vise at dens konklusjoner stemmer med våre gjennomtenkte moraloppfatninger om likeverd, rettferdige lønnsforskjeller, politisk makt, og sjanselikhet.

Fellesskap og ulikhet

I senere artikler og i boken Political Liberalism (1993) har Rawls vært særlig opptatt av hvor viktig det er at et samfunn har en felles oppfatning om rettferdighet.

Et samfunn preget av livssynsmangfold må likevel ha et slikt felles grunnlag for å sikre tillit og oppslutning om samfunnsordningene over tid. Rawls hevder at hans begrunnelse for fordelingsprinsippene bygger på antagelser om individers verdi og samfunnets rolle som det kan være overlappende enighet om på tvers av mange forskjellige livssyn.

Teorien kan inngå som felles faktor i mange ulike livssyn som har forskjellig syn på hvorfor mennesker bør behandles som likeverdig i samfunnet.

A Theory of Justice kom ut i USA mens borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og store livssynsmotsetninger satte søkelyset på statsmaktens legitimitet.

Også i dagens Norge har vi behov for slike filosofiske bidrag til den offentlige debatt. Vi trenger en felles begrunnelse for kriteriene for et rettferdig samfunn for å håndtere grunnleggende spørsmål. Folketrygdens fremtid, statskirkeordningen, religionsundervisning i skolen, bruk av markedsmekanismer i offentlig virksomhet, politisk reklame, og toleransens grunnlag og grenser er alle temaer som må avklares på måter som respekterer alles likeverd.

Rawls har selv møtt kritikk med blant annet å utvide, revidere og fobedre sine teorier. Han har skrevet om internasjonal rettferdighet i boken Law of Peoples (1993), og reviderte A Theory of Justice så sent som i 1999. En kortere bok, Justice as Fairness, utgis senere i år, omtrent samtidig på engelsk og på norsk.