På botnen om ei grunnlov?

Dag og Tid 31. juli 2004   s. 23

Professor i lesevitenskap Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har visstnok lest EUs nye grunnlovstraktat, og liker den dårlig. [Dag og Tid 3. juli Link]

Vi er begge interessert i og kritiske til denne nyskapningen. Men kritikken av grunnlovstraktaten må bygge på belegg. På punkt etter punkt klarer jeg ikke å forstå hvor Nicolaysen henter sin lesing fra.

 

Han hevder at d'Estaing som ledet "konventet" som forfattet utkastet "har ... fått all politikk i EU til å bli eit spørsmål om pengar: Fri flyt av varer og tenester i den indre marknaden." "den grunnlova vil gjere berre ein type politikk lovleg: ein beinhard, brutal versjon av nyliberalismen." Mener Nicolaysen at grunnlovstraktaten har dette som hovedpoeng? Hvorfor er da for eksempel en solid pakke menneskerettigheter tatt med (Grunnlovstraktatens del 2), såvel som arbeidsmarkedspolitikk  (Art III 97-102), og krav om at kommisjonen skal samråde seg med fagforeninger på EU nivå (Art III-105) osv?

 

Nicolaysen hevder at grunnlovstraktaten er et resultat av "elegante funksjonærar [som] galant hoppa bukk over alle spenstige diskusjonar, det levande engasjementet om utfordringar kringom i gamle og nye medlemsland." Vi er enige om at funksjonærer spilte en viktig rolle, og at mye av innholdet på kritikkverdig vis ble utformet av d'Estaing og hans ledergruppe uten nok innsyn. Men derfra til å hevde at det ikke var diskusjoner? Jeg var tilstede som observatør og så og hørte representantenes engasjerte diskusjon. Hva mener han de gjorde i konventet, alle representanter fra medlemsstatenes og søkerlandenes regjeringer og nasjonale parlamenter, når de diskuterte alt hva hvilken stemmefordeling det skulle være mellom store og små land til om den kristne Gud bør nevnes i grunnloven? Og hvorfor mener han Spania og Polen blokkerte fremdriften av dokumentet i fjor?

 

Nicolaysen hevder at sosialt engasjement skal bli grunnlovsstridig. Han mener at det "i streng forstand vil ... vere mot grunnlova å lage organisasjoner (av typen Attac, t.d.) som er mot rein marknadslogikk og for reguleringer." Igjen er vi nok enige om at EU har en problematisk og komplisert struktur som blant annet favoriserer markedsliberalisering i for stor grad. Og vi kan lure på hvor lett det blir for integrasjonsskeptiske eller markedskritiske røster å slippe til i 'deltakerdemokratiet' som varsles i Art. 46. Men om man faktisk leser grunnlovstraktaten understreker jo heldigvis allerede artikkel 2 og 3 at EU har flere formål - som å fremme fred, unionens verdier - deriblant demokrati og menneskerettigheter - , bærekraftig utvikling, likestilling, og Europas kulturelle og språkmessige mangfold. Det blir spennende å se hvordan politikere, 'funksjonærer' og dommere vil balansere disse formål mot hverandre. Men hvor i grunnloven finner Nicolaysen belegg for sine påstander om at organisasjonsfriheten vil begrenses slik han sier?

 

Nicolaysen hevder at d'Estaings grunnlovstraktat "vil gjere alle menneske til tannhjul i eit pengemakarmaskineri der individ og kultur ikkje har noko å seie." og at den vil legge ned demokratiet ved å "forby det ved lov." Igjen, hvordan kan dette stemme all den tid menneskerettighetsvernet blir tydligere, det folkevalgte Europaparlamentet får større innflytelse, og nasjonale folkevalgte parlamenter skal få større innsyn og noe større innflytelse for å hindre utidig sentralisering? 

 

Nicolaysen sier at: "det krev tid og krefter å finne ut av kva det er vi talar om, kva vi er samde og usamde om, og kva vi vil." Før vi kan finne ut hva vi er samde og usamde om må Nicolaysen bruke litt mer tid og krefter på å svare: Er det virkelig EUs grunnlovstraktat Nicolaysen har lest, og taler om? Og hva er det han vil med disse påstandene?

 

Andreas Føllesdal

[HOME]