Sivil ulydighet – en form for nødbrems

i e24.no. Filosof og professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo sier at det er lang tradisjon for sivil ulydighet. Han viser blant annet til protestene mot Alta-vannkraftverket på 70-tallet, og sier at det offentlige noen ganger bommer. – Da kan sivil ulydighet være en form for nødbrems, hvor man tyr til ulovlige, men ikkevoldelige midler. Da kan man vise at man respekterer rettsstaten, men at man mener at noe er galt med den, sier Føllesdal til E24. Det betyr ikke nødvendigvis at de som protesterer alltid har rett, og det er heller ikke sikkert at engasjementet mot vindkraft vil vedvare over tid. Men noen ganger kan det være behov for systemendringer hvis folk føler at de ikke blir tatt hensyn til i høringsprosessene, påpeker han. – Hvis folk får inntrykk av at alt er forhåndsbestemt, og at det bare skal protokollføres at alle parter har blitt hørt, så kan det skape engasjement, sier Føllesdal. – Vil du si at en slik bevegelse er positivt for demokratiet? – Denne typen reaksjoner tror jeg er gunstige for demokratiet på lang sikt. I alle fall så vidt de skjer innenfor en ikkevoldelig ramme, sier Føllesdal. – Det er en sak som krever at vi tenker gjennom hvilke rammer og prosesser vi skal ha for at flertallsdemokratiet skal være verdt vår respekt. Sånn sett kan dette være lærerikt, sier professoren. [WEB]

Comments on the Evaluation of the Centres of Excellence

Flere av lederne av eksisterende og tidligere SFFer er takknemlige for evalueringskomiteens omfattende og grundige arbeid. Vi støtter fullt ut dens analyser og anbefalinger. I det følgende fremhever og kommenterer vi noen av observasjonene og anbefalingene i rapporten. – Vurderingskriterier: fokus på vitenskapelig effekt – Å drive sentrene: fremme læring av god praksis blant vertsinstitusjonene – Midtveisevaluering: tidspunkt, kriterier og konsekvenser – Innfasing etter SFFen: vertens forpliktelser – Vi understreker i den sammenheng at Forskningsrådet og vertsinstitusjonene må ta tak i karriereutfordringene til forskere tidlig i karrieren. Khrono [LINK] [WEB Norsk] [WEB English]

Om rektor Stølens kommentar om eiendomsavdelingen

Stølens kommentarer gjelder noe annet enn mitt anliggende. Mine spørsmål gjelder hvorfor ‘vår egen’ eiendomsavdeling avviste våre begrunnelser for færre ansatte i hvert kontorlandskap. ..Stølens bemerkninger gjelder bruken av åpne landskap ved universitetet i det hele tatt. Mine spørsmål om EAs rolle, selvforståelse og manglende lydhørhet for ansattes behov forblir ubesvart. Uniforum. [LINK] [WEB]

En seier for eiendomsavdelingen – og kanskje for UiO?

Statsbygg tapte slaget om å forvalte eiendommene ved de fleste selvforvaltende lærestedene. Gratulerer til eiendomsavdelingene.. Seierherrene har vist at de kan – om de vil. Nå er utfordringen for EA og UiOs ledelse å gjøre virkeligheten litt mer som vyene i Multiconsult-rapporten. EA må bli mer lydhøre for ansattes behov. UiOs styre må på banen, for UiOs ledelse ser ikke ut til å forstå hva som er på spill. Det haster…. Uniforum 22. mai 2020.[WEB]

Uviten om åpent landskap

Aftenposten – ‘Kort sagt’ 24. februar 2020.[LINK] [WEB]

Redaktør Nina Kristiansen kritiserer forskerprotestene mot kontorlandskap for å mangle belegg. Kristiansens kritikk er uetterrettelig…

Kristiansen trenger mer arbeidsro for å finne reelle eksempler på Uviten, for å lese litteratur, og for å formidle mindre tendensiøst. Jeg anbefaler et cellekontor.

Artikkelen til GST er verd å lese grundig, av Statsbygg, av universitetenes eiendomsdirektører, og av Kristiansen.

Misnøye i Domus Juridica

Mot kontorlandskap: Det er viktigere å organisere senterets arbeidsplasser ut ifra de ansattes ulike behov og arbeidsoppgaver enn å samle så mange arbeidsplasser som mulig i ett rom, … Lydgjennomgang er et problem, og persiennene gjør kontoret til et mørkt bur. Automatisk lysstyring forstyrrer….. Uniforum [WEB]

Færre med stor tiltro til domstolene – Hva så?

Kommentar til tiltroundersøkelsen om domstoler
– I Norge bidrar åpne skattelister og universelle velferdsgoder til å redusere mistanker om at mange er gratispassasjerer. Men også domstolene er viktige i en kompleks legitimitetsøkonomi. Uavhengig og pålitelig rettsvesen og media kan avklare om samfunnsordningene er rettmessige og rettferdige, og om reglene blir overholdt. Som uavhengige og troverdige voktere kan de oppdage og hindre regelbrytere, og avklare for oss om andre institusjoner er troverdige: om Stortinget, regjering og forvaltning er kompetente, ærlige og iherdige – og dermed fortjener vår oppslutning og lovlydighet. Slik kan domstolene være demokratiets støttehjul. [LINK] [WEB].