“Forskningsrådets rutiner for å vurdere søknader er for ineffektiv og uegnet til å identifisere god kvalitet, særlig i humaniora. … Det er betenkelig av flere grunner at rekrutteringen av yngre forskere til fag også avhenger av slike usikre finansieringskilder. Institusjonenes strategier bør være mer gjennomtenkte, langsiktige og robuste. Ikke minst fordi mange dyktige yngre vil og bør betakke seg for en så uforutsigbar levevei avhengig av mye midlertidig prosjektfinansiering. Glup ungdom kan finne mange andre mer givende former for risikosport. Khrono.no [WEB]

– Det som er morosamt her, er at me forskar tverrfagleg. Det statsvitarane synest er interessant, det kan vera noko heilt anna enn det juristane eller filosofane synest er interessant. Det seier filosofiprofessor Andreas Føllesdal som saman med jussprofessor Geir Ulfstein er tildelt UiOs forskingspris for 2021.. Uniforum [WEB]

Filosofen Martha C. Nussbaum mottar Holbergprisen 9. juni. For Martha Nussbaum gjelder rettferdighet ikke bare mennesker imellom, men også dyr. Hun setter ikke følelser og fornuft opp mot hverandre. Ofte er følelser fornuftige. Et gjennomgangstema hos henne er at et rettferdig styresett for et samfunn og for kloden må beskytte oss alle der vi er sårbare. Slik rettferdighet kan ikke stoppe ved landegrensene. For Nussbaum gjelder rettferdighet ikke bare mennesker imellom, men også dyr… Men ureflektert medfølelse er ikke nok, for den kan diskriminere og være nærsynt. Derfor er humaniora et viktig grunnlag for demokratiet… Aftenposten 7. juni [WEB]

Khrono har en interessant rekke gode bidrag om problemene med Forskningsrådets søknadsmekanismer, og om mål og strategier for å forbedre dem. Her er ytterlige refleksjoner om symptomer, diagnose og noen resepter… Noen utlysninger Forskningsrådet tilbyr er lotterier som er for irrasjonelle til at fornuftige og dyktige forskere bør kjøpe lodd. Forskningsrådets rutiner skaper negative kvalitetsspiraler. Og Forskningsrådets monopoltendenser hindrer fullstendige analyser og snarlige løsninger… Khrono 6. februar 2021 [D0I/LINK]

Aftenposten 29. januar 2021

Ni professorer avviser all kritikk mot å nevne et sammenfall de ser: Alle europeiske land med portforbud mot korona har erfaring med hjemavlet diktatur. Ambassadører og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring advarer mot stigmatisering og mistenkeliggjøring. Men professorene kritiserer advarselen, for deres samfunnsforskning er viktigere enn som så.

Professorenes respons krever kommentarer. «Sammenfallet» er søkt. Noen europeiske stater med diktatur-fortid har ikke portforbud. Så en eventuell sammenheng er komplisert. Andre forskere om politisk tillit ser økonomiske og politiske faktorer. Men professorene nevner kun diktatur-fortid. Hvorfor?

Professorene bruker «sammenfallet» som advarsel mot portforbud: Unngå strategiene til stater med slik historikk! Men rådet er ikke reelt. Det gir ikke retning, for velger vi bort portforbud havner vi likevel i selskap med slike stater.

Så advarselen er et retorisk grep. I tillegg til sine forskningsbidrag til debatten velger professorene å fortegne den: enten er du med oss mot portforbud, ellers har du diktatorinspirert mistro mot befolkningen. Professorene polariserer, og mistenkeliggjør myndighetenes holdninger – uten synlig faglig grunn.

Jeg er uenig i professorenes valg. En ting vi kan lære av andre land er at smittevern er sårbart for slik polarisering og urimelig mistenkeliggjøring. Forskere kan gi innsikt om smitte, politisk tillit, og om vanskelige avveininger – og bidra til å fjerne støy og noen skyttergraver i vårt offentlige ordskifte. [WEB]

… Da PluriCourts-senteret ble opprettet, fikk Føllesdal beskjed fra universitetet om at en nettside utenfor UiOs eget domene var uaktuelt, blant annet for å sikre at innholdet ikke forsvant. Nå kan verdifulle dokumenter bli slettet av universitetet selv, noe han omtaler som «paradoksalt». – Vi har ikke lov til å holde på utenfor UiO sine websider, og det har vært påfallende dårlig prosess for å få respons fra de ansvarlige på web inntil ganske nylig, sier jussprofessoren. Nå øyner han imidlertid håp….Uniforum 20. januar 2021 [WEB]

– Sivil ulydnad skjer når elles lovlydige borgarar vel å bryte lova som nødbrems mot noko dei opplever som ein ekstremsituasjon. Da må styresmaktene og andre borgarar stoppe opp og tenke etter om dette er det rette, …Nationen. [WEB]

i e24.no. Filosof og professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo sier at det er lang tradisjon for sivil ulydighet. Han viser blant annet til protestene mot Alta-vannkraftverket på 70-tallet, og sier at det offentlige noen ganger bommer. – Da kan sivil ulydighet være en form for nødbrems, hvor man tyr til ulovlige, men ikkevoldelige midler. Da kan man vise at man respekterer rettsstaten, men at man mener at noe er galt med den, sier Føllesdal til E24. Det betyr ikke nødvendigvis at de som protesterer alltid har rett, og det er heller ikke sikkert at engasjementet mot vindkraft vil vedvare over tid. Men noen ganger kan det være behov for systemendringer hvis folk føler at de ikke blir tatt hensyn til i høringsprosessene, påpeker han. – Hvis folk får inntrykk av at alt er forhåndsbestemt, og at det bare skal protokollføres at alle parter har blitt hørt, så kan det skape engasjement, sier Føllesdal. – Vil du si at en slik bevegelse er positivt for demokratiet? – Denne typen reaksjoner tror jeg er gunstige for demokratiet på lang sikt. I alle fall så vidt de skjer innenfor en ikkevoldelig ramme, sier Føllesdal. – Det er en sak som krever at vi tenker gjennom hvilke rammer og prosesser vi skal ha for at flertallsdemokratiet skal være verdt vår respekt. Sånn sett kan dette være lærerikt, sier professoren. [WEB]