Mot kontorlandskap: Det er viktigere å organisere senterets arbeidsplasser ut ifra de ansattes ulike behov og arbeidsoppgaver enn å samle så mange arbeidsplasser som mulig i ett rom, … Lydgjennomgang er et problem, og persiennene gjør kontoret til et mørkt bur. Automatisk lysstyring forstyrrer….. Uniforum [WEB]

Kommentar til tiltroundersøkelsen om domstoler
– I Norge bidrar åpne skattelister og universelle velferdsgoder til å redusere mistanker om at mange er gratispassasjerer. Men også domstolene er viktige i en kompleks legitimitetsøkonomi. Uavhengig og pålitelig rettsvesen og media kan avklare om samfunnsordningene er rettmessige og rettferdige, og om reglene blir overholdt. Som uavhengige og troverdige voktere kan de oppdage og hindre regelbrytere, og avklare for oss om andre institusjoner er troverdige: om Stortinget, regjering og forvaltning er kompetente, ærlige og iherdige – og dermed fortjener vår oppslutning og lovlydighet. Slik kan domstolene være demokratiets støttehjul. [LINK] [WEB].

I disse dager er det 70 år siden utenriksminister Hallvard Lange og den amerikanske ambassaderåden i Norge Henry Villard signerte avtalen som etablerte det norske Fulbrightprogrammet. Siden den gang har nesten 3700 nordmenn reist med Fulbrightstipend til amerikanske universiteter, og 1550 amerikanere hatt tilsvarende opphold i Norge…. I dag finnes utfordringer som gjør Fulbrightprogrammet mer relevant enn noen gang…. mer

Flott at UiO nå arbeider med å forbedre nettstedet sitt. Her er noen spørsmål og råd på veien… uniforum.uio.no[LINK] [WEB]

Norges Forskningsråd og andre europeiske forskningsråd vil endevende modellen for vitenskapelig publisering ved å tvinge gjennom «åpen tilgang» for vitenskapelige arbeider. Tanken er god men gjennomføringen dårlig. Vi foreslår en liten endring som vil fikse svakhetene ved planen. Publisering av forfatterversjon i et åpent tilgjengelig arkiv bør godtas som åpen tilgang. Vårt forslag har to store fortrinn. For det første vil denne moderate versjonen av Plan S faktisk kunne realiseres innen 2020, som er det ambisiøse målet man har satt seg. Uten den endringen vi foreslår, kan overgangen ta betydelig lengre tid og gi stor usikkerhet for forskere. Aftenposten (16. november 2018). Signert 27 forskningsledere [D0I/LINK] [WEB]

Ministrene i Europarådet vedtok ‘Københavnerklæringen’ om reform av det europeiske menneskerettighetsregimet fredag 13. april. Danskene ønsket å begrense den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) kontroll med statene, særlig når det gjaldt asylsaker. Men danskene fikk ikke med seg andre stater – snarere tvert imot. Debatten og hva ministrene valgte bort fra danskenes opprinnelige utkast kan lære oss noe både om menneskerettighetsutfordringene og nasjonalstatene i Europa. Det er uenighet om symptomer, diagnoser og resepter. Geir Ulfstein og Andreas Føllesdal i Morgenbladet [WEB] [TEXT]

“- Dette er en demonstrasjon som utfordrer hele samfunnet” Fosna-folket.no….Når vindkraftutbyggingen som møter motstand fra samer som urfolk utfordrer det oss som nordmenn i hele riket. … [WEB LINK] [Newspaper text]. [interview text].

The Ministers of the Council of Europe adopted the ‘Copenhagen Declaration’ Friday April 13 concerning the perpetual reform of the European Human Rights System. … On the face of it not much is new in the Declaration. It is still interesting, not least for what the Ministers agreed not to include from the draft circulated by the hosts April 5. The Danish draft urged states to reign in the Court by a dramatic extension of the ‘margin of appreciation,’ and by more control through political ‘dialogue.’ The robust rejection of these proposals also show us how the Court is independent yet accountable, to states committed both to protect human rights in Europe, and to complex conceptions of sovereignty and subsidiarity. in EJIL talk April 14, 2018
[WEB VERSION]

Professor Mads Bryde Andersen forsvarer utkastet til København-erklæring om den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)… Men han ser ut til å mene at EMD bør nedlegges: Den pirker unødig på ‘snille’ land som Danmark som ikke trenger den, og den har ingen virkning i ‘slemme’ land uansett. Vi er uenige på begge punkter. København-erklæringen burde isteden svare på EMDs hovedutfordringer: Enkelte stater er ansvarlige for omfattende brudd på sentrale menneskerettigheter, og populistiske bevegelser angriper demokratiet og rettsstatsprinsipper, nasjonalt og internasjonalt.
– Med Geir Ulfstein, Klassekampen 9. mars 2018 [LINK] [WEB].

I Klassekampen 1. mars unnlater Rotevatn å nevne at Norge ikke har vært kritisk til det danske forslaget om at EMD bare skal kunne overprøve nasjonale beslutninger i asyl- og immigrasjonssaker i «de mest eksepsjonelle» tilfellene. Dette ville, som vi har påpekt, i stor grad frata en meget utsatt gruppe den påkrevde internasjonale overvåkningen. Mener Rotevatn at dette er i orden? … det er misvisende når Rotevatn hevder at utkastet til erklæring ikke vil føre til en ny fordeling av ansvar. … Det hadde … vært all grunn til å forvente at Justisdepartementet offentliggjorde hva Norge mener – og aktivt gjorde Stortinget, partier og den bredere offentligheten kjent med dette. [LINK] [WEB]