Sivil ulydighet – en form for nødbrems

i e24.no. Filosof og professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo sier at det er lang tradisjon for sivil ulydighet. Han viser blant annet til protestene mot Alta-vannkraftverket på 70-tallet, og sier at det offentlige noen ganger bommer. – Da kan sivil ulydighet være en form for nødbrems, hvor man tyr til ulovlige, men ikkevoldelige midler. Da kan man vise at man respekterer rettsstaten, men at man mener at noe er galt med den, sier Føllesdal til E24. Det betyr ikke nødvendigvis at de som protesterer alltid har rett, og det er heller ikke sikkert at engasjementet mot vindkraft vil vedvare over tid. Men noen ganger kan det være behov for systemendringer hvis folk føler at de ikke blir tatt hensyn til i høringsprosessene, påpeker han. – Hvis folk får inntrykk av at alt er forhåndsbestemt, og at det bare skal protokollføres at alle parter har blitt hørt, så kan det skape engasjement, sier Føllesdal. – Vil du si at en slik bevegelse er positivt for demokratiet? – Denne typen reaksjoner tror jeg er gunstige for demokratiet på lang sikt. I alle fall så vidt de skjer innenfor en ikkevoldelig ramme, sier Føllesdal. – Det er en sak som krever at vi tenker gjennom hvilke rammer og prosesser vi skal ha for at flertallsdemokratiet skal være verdt vår respekt. Sånn sett kan dette være lærerikt, sier professoren. [WEB]

Comments on the Evaluation of the Centres of Excellence

Flere av lederne av eksisterende og tidligere SFFer er takknemlige for evalueringskomiteens omfattende og grundige arbeid. Vi støtter fullt ut dens analyser og anbefalinger. I det følgende fremhever og kommenterer vi noen av observasjonene og anbefalingene i rapporten. – Vurderingskriterier: fokus på vitenskapelig effekt – Å drive sentrene: fremme læring av god praksis blant vertsinstitusjonene – Midtveisevaluering: tidspunkt, kriterier og konsekvenser – Innfasing etter SFFen: vertens forpliktelser – Vi understreker i den sammenheng at Forskningsrådet og vertsinstitusjonene må ta tak i karriereutfordringene til forskere tidlig i karrieren. Khrono [LINK] [WEB Norsk] [WEB English]

Om rektor Stølens kommentar om eiendomsavdelingen

Stølens kommentarer gjelder noe annet enn mitt anliggende. Mine spørsmål gjelder hvorfor ‘vår egen’ eiendomsavdeling avviste våre begrunnelser for færre ansatte i hvert kontorlandskap. ..Stølens bemerkninger gjelder bruken av åpne landskap ved universitetet i det hele tatt. Mine spørsmål om EAs rolle, selvforståelse og manglende lydhørhet for ansattes behov forblir ubesvart. Uniforum. [LINK] [WEB]

En seier for eiendomsavdelingen – og kanskje for UiO?

Statsbygg tapte slaget om å forvalte eiendommene ved de fleste selvforvaltende lærestedene. Gratulerer til eiendomsavdelingene.. Seierherrene har vist at de kan – om de vil. Nå er utfordringen for EA og UiOs ledelse å gjøre virkeligheten litt mer som vyene i Multiconsult-rapporten. EA må bli mer lydhøre for ansattes behov. UiOs styre må på banen, for UiOs ledelse ser ikke ut til å forstå hva som er på spill. Det haster…. Uniforum 22. mai 2020.[WEB]

Uviten om åpent landskap

Aftenposten – ‘Kort sagt’ 24. februar 2020.[LINK] [WEB]

Redaktør Nina Kristiansen kritiserer forskerprotestene mot kontorlandskap for å mangle belegg. Kristiansens kritikk er uetterrettelig…

Kristiansen trenger mer arbeidsro for å finne reelle eksempler på Uviten, for å lese litteratur, og for å formidle mindre tendensiøst. Jeg anbefaler et cellekontor.

Artikkelen til GST er verd å lese grundig, av Statsbygg, av universitetenes eiendomsdirektører, og av Kristiansen.

The Legitimacy of International Courts – J Political Philosophy

Journal of Political Philosophy 2020. States are free, yet everywhere live under international courts and tribunals (ICs). As they proliferate and gain power across ever more domains, ICs become targets of resistance and criticism that they are illegitimate authorities. What reasons might a state have to defer to an IC’s judgment or interpretation, even when the state regards it as mistaken, and even when it conflicts with the interests and objectives of government? Section I sketches the multiple tasks of ICs, in complex interdependence with other actors. Their core task is to adjudicate disputes through interpretation and application of international law by legal methods. This may also contribute indirectly to a range of further tasks. Section II addresses some aspects of the relation between normative legitimacy of ICs and descriptive legitimacy – actors’ beliefs therein. Section III shows how a wide range of legitimacy challenges concern ways ICs fail to carry out their tasks. This account does not seek to provide substantive arguments or seek to show that all such criticisms are correct. The aims are rather to make many such criticisms comprehensible as legitimacy concerns, to provide a rationale for popular taxonomies of legitimacy criticisms, and to indicate which premises and arguments are required for such criticisms to be sound.[D0I/LINK] [SSRN]