International Human Rights Courts and the (International) Rule of Law: Part of the Solution, Part of the Problem, or Both?

Global Constitutionalism 10 (1): 118-138. This article seeks to shed some light on the central relationships between international rule of law norms and international human rights courts, whilst identifying some of the central normative concerns. The aim is partly theoretical, to lay out aspects of how to ‘extend’ or ‘extrapolate’ normative standards such as the rule of law from the domestic setting to international law and organizations; and to explore some modes of interaction between rule of law standards and international courts. The article also draws together relevant empirical findings to shed light on how some of these courts actually work to challenge and bolster rule of law standards. Section 1 sketches one way to ‘transpose’ domestic rule of law norms to international law and institutions – in particular, international human rights courts (IHRCs). We then move to consider two relationships between such standards and IHRCs – in particular, the European Court of Human Rights (ECtHR). Section 2 considers whether IHRCs themselves live up to such standards, in particular as regard selection of judges to secure both independence and accountability. Do IHRCs promote the rule of law among states as judicial organs in multilevel structures, or are they instruments of domination by strong states? I also consider other forms of bias important for ICs, in particular professional bias of the judges. Section 3 explores whether and how IHRCs may promote the rule of law within states: how they may help reduce domination, without themselves becoming new sources of unchecked discretion. The answers hold at best for the ECtHR, but may vary among IHRCs and among the states over which they have jurisdiction. [D0I/LINK] [SSRN]

How Many Women Judges Are Enough on International Courts?

Journal of Social Philosophy (2021) A legitimate international court need not secure numerical sex equality on the bench – complete parity. The article argues that a commitment that institutions should treat all with equal concern requires not only token representation of both prevalent sexes, or a ‘critical mass’ of 15 -25%, but a ‘parity zone’ of 40% of each. Arguments of compassion , epistemic competence; and expressions of status equality favour a high threshold of both the prevalent sexes, and further requirements to ensure a broad range of backgrounds and perspectives among the international judges . The aim is to explore what these arguments require regarding the proportion of men and women on the international bench. The strongest of these arguments withstand criticisms that they ‘essentialize’ gender, or assume that elitist female international judges can represent all other women, or lead to a slippery slope where ICs must also ‘mirror’ a myriad of characteristics of the affected populations and constituencies. The many reasons to lament various unjust forms and levels of inequalities counsel different, only partly overlapping objectives. The composition and workings of ICs must satisfy the norms of impartiality independence and procedural fairness, especially because the ICs are tasked to uphold these very norms. The arguments support a parity zone, and several of the arguments entail that more judges – regardless of their own sex and gender – should be ‘gender sensitive,’ and that there should be further requirements to ensure more diversity of perspectives among the international judges. But there are no strong arguments for complete equal proportions of men and women – ‘sex parity’ – on the international bench. [D0I/LINK]

Om Forskningsrådets skrøpelige søknadsregime: Symptomer, diagnoser og resepter

Khrono har en interessant rekke gode bidrag om problemene med Forskningsrådets søknadsmekanismer, og om mål og strategier for å forbedre dem. Her er ytterlige refleksjoner om symptomer, diagnose og noen resepter… Noen utlysninger Forskningsrådet tilbyr er lotterier som er for irrasjonelle til at fornuftige og dyktige forskere bør kjøpe lodd. Forskningsrådets rutiner skaper negative kvalitetsspiraler. Og Forskningsrådets monopoltendenser hindrer fullstendige analyser og snarlige løsninger… Khrono 6. februar 2021 [D0I/LINK]

Advarsel mot portforbud er et retorisk grep

Aftenposten 29. januar 2021

Ni professorer avviser all kritikk mot å nevne et sammenfall de ser: Alle europeiske land med portforbud mot korona har erfaring med hjemavlet diktatur. Ambassadører og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring advarer mot stigmatisering og mistenkeliggjøring. Men professorene kritiserer advarselen, for deres samfunnsforskning er viktigere enn som så.

Professorenes respons krever kommentarer. «Sammenfallet» er søkt. Noen europeiske stater med diktatur-fortid har ikke portforbud. Så en eventuell sammenheng er komplisert. Andre forskere om politisk tillit ser økonomiske og politiske faktorer. Men professorene nevner kun diktatur-fortid. Hvorfor?

Professorene bruker «sammenfallet» som advarsel mot portforbud: Unngå strategiene til stater med slik historikk! Men rådet er ikke reelt. Det gir ikke retning, for velger vi bort portforbud havner vi likevel i selskap med slike stater.

Så advarselen er et retorisk grep. I tillegg til sine forskningsbidrag til debatten velger professorene å fortegne den: enten er du med oss mot portforbud, ellers har du diktatorinspirert mistro mot befolkningen. Professorene polariserer, og mistenkeliggjør myndighetenes holdninger – uten synlig faglig grunn.

Jeg er uenig i professorenes valg. En ting vi kan lære av andre land er at smittevern er sårbart for slik polarisering og urimelig mistenkeliggjøring. Forskere kan gi innsikt om smitte, politisk tillit, og om vanskelige avveininger – og bidra til å fjerne støy og noen skyttergraver i vårt offentlige ordskifte. [WEB]

Advarer kolleger mot å bruke UiOs web

… Da PluriCourts-senteret ble opprettet, fikk Føllesdal beskjed fra universitetet om at en nettside utenfor UiOs eget domene var uaktuelt, blant annet for å sikre at innholdet ikke forsvant. Nå kan verdifulle dokumenter bli slettet av universitetet selv, noe han omtaler som «paradoksalt». – Vi har ikke lov til å holde på utenfor UiO sine websider, og det har vært påfallende dårlig prosess for å få respons fra de ansvarlige på web inntil ganske nylig, sier jussprofessoren. Nå øyner han imidlertid håp….Uniforum 20. januar 2021 [WEB]

Sivil ulydighet – en form for nødbrems

i e24.no. Filosof og professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo sier at det er lang tradisjon for sivil ulydighet. Han viser blant annet til protestene mot Alta-vannkraftverket på 70-tallet, og sier at det offentlige noen ganger bommer. – Da kan sivil ulydighet være en form for nødbrems, hvor man tyr til ulovlige, men ikkevoldelige midler. Da kan man vise at man respekterer rettsstaten, men at man mener at noe er galt med den, sier Føllesdal til E24. Det betyr ikke nødvendigvis at de som protesterer alltid har rett, og det er heller ikke sikkert at engasjementet mot vindkraft vil vedvare over tid. Men noen ganger kan det være behov for systemendringer hvis folk føler at de ikke blir tatt hensyn til i høringsprosessene, påpeker han. – Hvis folk får inntrykk av at alt er forhåndsbestemt, og at det bare skal protokollføres at alle parter har blitt hørt, så kan det skape engasjement, sier Føllesdal. – Vil du si at en slik bevegelse er positivt for demokratiet? – Denne typen reaksjoner tror jeg er gunstige for demokratiet på lang sikt. I alle fall så vidt de skjer innenfor en ikkevoldelig ramme, sier Føllesdal. – Det er en sak som krever at vi tenker gjennom hvilke rammer og prosesser vi skal ha for at flertallsdemokratiet skal være verdt vår respekt. Sånn sett kan dette være lærerikt, sier professoren. [WEB]

Comments on the Evaluation of the Centres of Excellence

Flere av lederne av eksisterende og tidligere SFFer er takknemlige for evalueringskomiteens omfattende og grundige arbeid. Vi støtter fullt ut dens analyser og anbefalinger. I det følgende fremhever og kommenterer vi noen av observasjonene og anbefalingene i rapporten. – Vurderingskriterier: fokus på vitenskapelig effekt – Å drive sentrene: fremme læring av god praksis blant vertsinstitusjonene – Midtveisevaluering: tidspunkt, kriterier og konsekvenser – Innfasing etter SFFen: vertens forpliktelser – Vi understreker i den sammenheng at Forskningsrådet og vertsinstitusjonene må ta tak i karriereutfordringene til forskere tidlig i karrieren. Khrono [LINK] [WEB Norsk] [WEB English]