Forbudet mot dobbelt statsborgerskap i statsborgerloven av 2005 er dårlig begrunnet. Forarbeidene til loven drøfter sentrale spørsmålene om politisk kompetanse og trekker flere konsekvenser. Argumentene fremført til forsvar for forbudet holder ikke mål. Det er derfor vanskelig å se hvilke legitime interesser staten har av dette forbudet, ikke minst fordi påståtte ulemper med dobbelt politisk lojalitet er dårlig begrunnet, og fordi forbudet ser ut til å hemme integrering, i strid med målsettingen. Se “Hvis det norske forbudet mot dobbelt statsborgerskap er løsningen, hva er da problemet?”, i Politisk kompetanse: Grunnlovas borgar 1814-2014 red. N. R. Langeland. Oslo, Pax: 78-87. [WEB]